Redigerer Merkurstav (avsnitt)

=== Mytologi ===
[[Fil:Winged goddess Cdm Paris 392.jpg|thumb|left|upright|Den bevingede Iris med merkurstav, fra en detalj fra attisk rødfigur [[pelike]], midten 400-tallet f.Kr. ([[Agrigento]], [[Sicilia]]).]]
[[Fil:Pompeii - Casa dei Vettii - Ixion.jpg|thumb|upright|Freske fra [[Pompeii]] av ''straffen til Ixion'', som viser guden Merkur som holder en merkurstav.]]
[[Fil:Münze aus Sardes mit Hermesstab.jpg|thumb|upright|Antikk mynt fra [[Sardis]] i greske [[Anatolia]] med merkurstav (ca. 140–144 e.Kr.)]]

[[De homeriske hymnene|Den homeriske hymnen]] til [[Hermes]] forteller hvordan hans halvbror [[Apollon]] ble trollbundet av musikken til Hermes fra lyren hans laget av et skilpaddeskall, som Hermes i vennskapelighet ga ham. Til gjengjeld ga Apollon en ''kērukeion'', merkurstav, til Hermes  som en gest av vennskap.<ref>Tyson (1932), s. 494.</ref> Assosiasjonen med slangen knytter dermed Hermes til Apollon, ettersom slangen senere ble assosiert med [[Asklepios]], «Apollons sønn».<ref>Deldon, Anne McNeely (1996): ''Mercury rising: women, evil, and the trickster gods''. Spring Publications. ISBN 978-0-88214-366-8; s. 90. Sitat: «Homer tell us that Hermes' caduceus, the golden wand, was acquired by Hermes from Apollo in exchange for the tortoise-lyre; later the caduceus changed hands again from Hermes to Apollo's son, Asclepius.»</ref>

Assosiasjonen mellom Apollon og slangen er en fortsettelse av det eldre [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeiske]] motivet [[drage]]dreper. Den tyske filologen [[Wilhelm Heinrich Roscher]] (1913) påpekte at slangen som attributt for både Hermes og Asklepios er en variant av den «forhistoriske [[Ktoniske guder|semi-ktoniske]] slangehelten kjent i [[Delfi]] som [[Python (mytologi)|Python]]», som i [[Gresk mytologi|antikkens greske mytologi]] blir drept av Apollon.<ref>Davis, S (1953): [https://www.jstor.org/stable/640827 «Argeiphontes in Homer – The Dragon-Slayer»], ''Greece & Rome''. '''22''' (64), s. 33–38. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0017383500011712 10.1017/S0017383500011712]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/640827 640827]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:163106261 163106261]. (som siterer Roscher, W.H. (1913): [https://openlibrary.org/works/OL6966832W/Omphalos ''Omphalos''], OpenLibrary </ref>

En gresk opphavsmyte til merkurstaven er en del av historien om den blinde profeten [[Teiresias]],<ref>Blayney, Keith (september 2002): [http://drblayney.com/Asclepius.html The Caduceus of Mercury (Roman) and the Karykeion of Hermes (Greek)], ''Drblayney''</ref> som fant to slanger som kopulerte og drepte hunnen med staven sin. Teiresias ble umiddelbart forvandlet til en kvinne, og slik ble det til han var i stand til å gjenta handlingen med den mannlige slangen syv år senere. Denne staven kom senere i guden Hermes’ besittelse, sammen med dens transformative krefter.

En annen myte antyder at Hermes så to slanger flettet inn i dødelig kamp. Ved å skille dem fra hverandre med staven sin skapte han fred mellom dem, og som et resultat ble staven med to slanger sett på som et tegn på fred.<ref> Tyson (1932), s. 495.</ref>

I Roma refererer romerske [[Titus Livius]] til den som forhandlet fram fredsordninger under diplomatisk beskyttelse av den merkurstaven han bar.<ref>Titus Livius: [[Ab Urbe Condita (bok)|''Ab Urbe Condita Libri'']], 31,38,9–10</ref>