Redigerer Merkur (avsnitt)

== Overflategeologi ==
{{Utdypende|Liste over geologiske formasjoner på Merkur{{!}}Geologiske formasjoner på Merkur}}
[[Fil:Reprocessed Mariner 10 image of Mercury.jpg|thumb|Viden kjent bilde av Merkur {{Byline|Foto: Mariner 10, Astrogeology Team, U.S. Geological Survey|1975}}]]
[[Fil:Mercury global map 2013-05-14 bright.png|thumb|Geodetisk kart over overflaten, fra MESSENGER og andre kilder {{Byline|USGS Astrogeology Science Center}}]]
[[Fil:Mercury Caloris detailed.jpg|miniatyr|Calorisbassenget, et av de største nedslagskratrene i solsystemet. {{Byline|Mariner 10}}]]

Merkurs overflate er generelt lik jordens måne i utseende, og viser store [[Månehav|hav-lignende]] sletter og store mengder [[Nedslagskrater|kratre]] som indikerer at den har vært geologisk inaktiv i milliarder av år. Vår kunnskap om Merkurs geologi har vært basert på [[#Mariner 10|Mariner 10s]] forbiflyvning i 1975 og [[#Jordbasert forskning|jordbasert forskning]], og planeten er den minst utforskede av de terrestriske planetene.<ref name="nrao" /> Når gjennomgangen av data fra MESSENGERs passering blir ferdig, vil denne kunnskapen øke. Blant annet har et uvanlig krater med strålende bølgedaler blitt oppdaget. Forskere kalte krateret «edderkoppen»,<ref name="Staff2008" /> men det fikk senere navnet [[Apollodorus (krater)|Apollodorus]].

Overflatestrukturenes navn kommer fra en rekke kilder. Navn fra mennesker er begrenset til avdøde. Kratre er oppkalt etter kunstnere, musikere, malere og forfattere som har gjort fremragende eller fundamentale bidrag innen sine felt. Rygger (''dorsa'') er oppkalt etter forskerne som har bidratt til studiene av Merkur, mens fordypninger, ''[[Fossa (geologi)|fossa]]'', er oppkalt etter arkitektoniske verk. Fjell (''montes'') er oppkalt etter ordet «het» på en rekke språk, og sletter (''planitiae'') er blant annet oppkalt etter navnet på gudene [[Merkur (gud)|Merkur]] og [[Odin]] på ulike språk. Klipper eller ''rupēs'' er oppkalt etter skip fra vitenskapelige ekspedisjoner. [[Dal]]er (''valles'') er oppkalt etter teleskopfasiliteter.<ref name="Nomenclature" />

[[Albedo]]-egenskaper refererer til områder med svært ulik reflektivitet sett fra teleskopiske observasjoner. Merkur har ''[[Dorsum|dorsa]]'' (også kalt ''rynke-rygger''), månelignende [[høyland]], Montes ([[fjell]]), Planitiae ([[slette]]r), Rupēs (sprekker) og Valles ([[dal]]er).<ref name="Blue" /><ref name="Dunne1978_7" group="L" />

Under og kort tid etter dannelsen for 4,6 milliarder år siden ble planeten bombardert av [[komet]]er og [[asteroide]]r over en periode kalt [[det sene tunge bombardementet]] som endte for rundt 3,8 milliarder år siden.<ref name="Strom1979" /> I denne perioden med intens dannelse av kratre tok planeten imot kollisjoner over hele overflaten,<ref name="Dunne1978_7" group="L" /> fordi ingen betydelig atmosfære bremset nedslagsobjektene.<ref name="Broadfoot" /> I løpet av denne tiden var planeten [[vulkan]]sk aktiv og sletter som [[Calorisbassenget]] ble fylt av [[magma]] fra planetens indre og ble til jevne sletter lignende [[månehav]]ene.<ref name="Staff2003" /><ref name="Head1981" />

Data fra [[MESSENGER]]s forbiflyvning i oktober 2008 økte vår forståelse av overflaten. Den er mer heterogen enn både [[Mars (planet)|Mars']] og [[månen]]s, som begge inneholder betydelige strekninger med tilsvarende geologi som hav og platåer.<ref name="awst169_18_18" />

=== Nedslagsbasseng og kratre ===
Kratrene varierer fra noen små kuleformede hull til [[nedslagskrater|nedslagsbasseng]] med ringer på flere hundre kilometer i diameter. De finnes i alle stadier, fra relativt ferske til forfalte rester av kratre. Merkurs kratre skiller seg hårfint fra månens kratre ved at området som er dekket av oppvirvlet materiale er mye mindre, en konsekvens av at Merkurs gravitasjon ved overflaten er større enn månens.<ref name="Spudis01" />

[[Calorisbassenget]] har en [[diameter]] på {{Formatnum: 1550}}&nbsp;kilometer.<ref name="newscientist30012008" /> Nedslaget som skapte det forårsaket [[lava]]utbrudd og over 2&nbsp;km høye fjell som konsentriske ringer rundt krateret. Ved Calorisbassengets [[Antipode|motpol]] er et stort område med uvanlig kupert terreng kjent som det «bisarre terrenget». En hypotese om dannelsen av dette merkelige geologiske området er at [[sjokkbølge]]r ble generert under nedslaget og for rundt planeten før de kolliderte ved motpolen og skapte dette unike terrenget.<ref name="Schultz1975" /> Som et alternativ har det blitt foreslått at dette terrenget ble formet som et resultat av en konvergens av utkastede materialer ved bassengets motpol.<ref name="Wieczorek2001" />

Totalt er ca. 15 bassenger av betydning blitt identifisert på den delen av Merkur som har blitt avbildet. [[Tolstoj (krater)|Tolstoj-bassenget]] er et 400&nbsp;km bredt basseng med flere ringer rundt, et teppe av oppvirvlet materiale som strekker seg opptil 500&nbsp;km fra kanten og en bunn som er fylt med glatte og jevne overflatematerialer. [[Beethoven (krater)|Beethoven-bassenget]] har en lignende størrelse på teppet av oppvirvlet materiale og en kant med en diameter på 625&nbsp;km.<ref name="Spudis01" /> Liksom [[månen]] rammes Merkur sannsynligvis av de gjentakende virkningene av [[erosjon (astronomi)|erosjonsprosesser]]. [[Solvind]]en og [[Mikrometeoroide|mikrometeorittnedslag]] kan formørke albedoen og endre de reflekterende områdene på overflaten.<ref name="Denevi2008" />

=== Sletter ===
[[Fil:Mercury's 'Weird Terrain'.jpg|thumb|Det såkalte «bisarre terrenget» ble dannet ved nedslaget i [[Calorisbassenget]] og dens motpol. {{Byline|NASA}}]]

Der er to geologisk forskjellige sletteregioner på Merkur.<ref name="Spudis01" /><ref name="WagWolIva01" /> De bølgende, kuperte slettene i regionene mellom kratrene daterer seg til før det tungt kraterbelagte terrenget, og er Merkurs eldste synlige flater.<ref name="Spudis01" /> Disse kraterslettene synes å ha utslettet mange tidligere kratre og de viser en generell mangel på mindre kratre, under ca. 30&nbsp;km i diameter.<ref name="WagWolIva01" /> Det er uklart om de er av vulkansk opprinnelse eller stammer fra nedslag.<ref name="WagWolIva01" /> Disse kraterslettene er omtrent jevnt fordelt over hele planetens overflate

Glatte sletter er vidstrakte flate områder som fyller fordypninger av ulike størrelser og har en stor likhet med [[månehav]]ene. Blant annet fyller de en bred ring rundt Calorisbassenget. I motsetning til månehavene har de glatte slettene samme [[albedo]] som de eldre kraterslettene. Til tross for mangelen på utvetydig vulkanske egenskaper, støtter lokaliseringen og deres avrundede, lobate form en vulkansk opprinnelse.<ref name="Spudis01" /> Alle glatte sletter ble dannet vesentlig senere enn Calorisbassenget. Dette er dokumentert av betydelig mindre tetthet av kratre enn på teppet av oppvirvlet materiale ved Caloris.<ref name="Spudis01" /> Bunnen av Calorisbassenget er fylt av en geologisk ulik og flat slette, brutt opp av rygger og brudd i et grovt polygonalt mønster. Det er ikke klart om det er vulkansk lava indusert av nedslaget eller et stort stykke av smeltet masse.<ref name="Spudis01" />
[[Fil:Merc fig2sm.jpg|thumb|Radarbilde av Merkurs nordpol {{Byline|NASA}}]]
Uvanlig mange bølger krysser hverandre på slettene. Det antas at da planetens indre ble avkjølt trakk den seg sammen og overflaten begynte å deformeres. Bølgene på andre objekter, slik som kratre og jevne overflater, indikerer at de er yngre.<ref name="Dzurisun1978" /> Merkur viser også tegn til vesentlige tidevannskrefter forårsaket av solen. [[Tidevannskrefter|Tidevannskreftene]] er ca. 17 % sterkere enn de månen skaper på jorden.<ref name="Van Hoolst2003" />

=== Overflatetemperaturer ===
Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen er {{Konverter|442.5|K|°C|0}},<ref name="nssdcMercury" /> men varierer mellom {{Konverter|100|K|°C|0}} om natten og {{Konverter|700|K|°C|0}} om dagen.<ref name="ESAs&t" /> Den store variasjonen skyldes mangelen på en atmosfære og en bratt temperaturgradient mellom ekvator og polene. Punktet under solen når 700&nbsp;k under [[perihelium|perihel]] og faller til {{Konverter|500|K|°C|0}} ved [[aphelium|aphel]].<ref name="Lewis2004s463" group="L" /> På den mørke siden av planeten er temperaturen i gjennomsnitt {{Konverter|110|K|°C|0}}.<ref name="Murdock1970" /> Sollyset på overflaten varierer fra 4,59&ndash;10,61 ganger [[Solstråling#Solarkonstanten|solarkonstanten]] (1,370 W·m<sup>−2</sup>).<ref name="Lewis2004s461" group="L" />

=== Polaris ===
Det er observert [[is]] i polare strøk. Bunnen av de dype kratrene nær polene blir aldri utsatt for direkte sollys, og temperaturen der forblir under {{Konverter|102|K|°C|0}}, godt under den globale gjennomsnittstemperaturen.<ref name="Ingersoll1992" /> Den 8. og 23. august 1991 ble det gjennom ''[[Goldstone Deep Space Communications Complex]]'' og teleskopet ''[[Very Large Array]]'' observert flekker med svært høy radarreflektivitet nær polene.<ref name="Slade1992" /> Is reflekterer [[radar]] klart,<ref name="Slade1992" /> og ble tidlig ansett som den mest sannsynlige forklaringen på de reflekterende områdene.<ref name="Williams2005" /> Refleksjoner fra [[silikat]]er eller [[svovel]] var også foreslåtte forklaringer.<ref name="Williams2005" /> Den 29. november 2012 bekreftet NASA at bilder fra romsonden [[MESSENGER]] hadde påvist at kratre ved nordpolen inneholdt is.<ref name="NYTimes2012-11-28" /><ref name="IceonMercury" />

[[Fil:North pole of Mercury -- NASA.jpg|thumb|Sammensatt bilde av nordpolen, hvor det er påvist større mengder is i permanente mørke kratere.<ref name="NYTimes2012-11-28" />{{Byline|Messenger, november 2012}}]]
De isete områdene er antatt å inneholde rundt 10<sup>14</sup>&ndash;10<sup>15</sup>&nbsp;kg med is,<ref name="Zahnle1" /> og kan være dekket av et lag med [[regolitt]] som hindrer [[sublimasjon|sublimering]].<ref name="Harmon2001" /> Til sammenligning veier den [[Antarktika|antarktiske]] innlandsisen ca. 4{{E|18}}&nbsp;kg, og [[Mars (planet)|Mars']] sørlige polkalott inneholder ca. 10<sup>16</sup>&nbsp;kg vann.<ref name="Zahnle1" /> Man vet ennå ikke hvordan isen kom til Merkur, men sannsynligvis stammer den fra en kollisjon med [[komet]]er.<ref name="Zahnle1" />