Redigerer Merke (fane) (avsnitt)

==Olavsmerket==
[[Olav Haraldsson]], som senere blir helgenkongen Olav den hellige ved sin død i [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]], hadde et eget merke som var skildret av [[Snorre Sturlason]] som «et hvitt merke, det var en orm». Hvitt som farge må kanskje betraktes som en tilføyelse, siden Snorre i hans [[Heimskringla]] var opptatt av symbolikken bak helgenkongen, siden fargen knyttes til [[misjon]], [[Jesus Kristus|Kristus]] og [[pavemakt]]. Men formen på merket var mest sannsynlig ikke en tilføyelse, fordi Olav Haraldsson var i [[England]] der [[posedrake]], også kalt ''dragemerke'' (på latin som ''draconaris)'' var en nasjonalfane fram til 1264. Dragemerket er langt eldre, de første opplysninger om posedraker er minst 2 000 år gamle, og romerne i [[Romerriket]] etter ca. 100 e.Kr, overtok det fra [[sarmaterne]], et asiatisk rytterfolk som kom til [[Europa]] der de ble både fiender av romerne og leiestyrker for romerske interesser. Ved 300-tallet skulle hver [[Kohort (militær)|kohort]] i en [[Romersk legion|legion]] ha egne dragemerker.

Et dragemerke er en posedrake, en såkalt [[vindpose]] som blir blåst opp av vinden som kom inn gjennom dragemunnen i bronse. Det er funnet få eksempler av disse, og den lager en lyd og viser vindretningen for bueskytterne. Dette kom til England og var overtatt av [[anglerne]] og [[sakserne]], kjent i ettertiden som ''Dragon's Lance''. Olav Haraldsson var en tid i virksomhet som anfører for leiesoldater hos engelskmennene, og måtte dermed ha kommet i kontakt med det engelske militærmiljøet der han så dragemerket. Fra mange kirker i [[middelalderen]] er helgenkongen alltid avbildet med en [[drage]] han hadde underkuet. En må derfor gå ut fra at Olavsmerket var inspirasjonen for forbindelsen mellom Olav den hellige og dragen, som selv var et symbol på hedensk styrke og selvstendighet fra andre makter. Olavsmerket var mest sannsynlig ikke en vanlig fane eller flagg. Dessuten kan det ha vært gyllent på rød farge som på de vestsaksiske dragemerker istedenfor lys, hvitt eller sølvaktig.

Olavsmerket var brukt av [[Magnus den gode]] i [[slaget på Lyrskogs hede]] i 1043 mot venderne. Det skal ha vært arvet av fremtidige konger helt fram til [[1177]] og var siden i bruk mot [[Sverre Sigurdsson]] i [[borgerkrigstiden]] av [[Magnus Erlingsson]]. Etter hva man vet skal Sverre ha satt Olavsmerket på plass i [[Nidarosdomen]] for godt etter sin kroning som konge i [[1194]]. En flygende drage, eller orm som nordmenn holdt i stor ærefrykt den gang, måtte ha vært et virkningsfullt symbol på ens kongeverdighet og arvsrett etter helgenkongen. Ravnefanen kan ha vært i bruk like lenge ved siden av Olavsmerket.<ref name="Storm 1894: 14"/>