Redigerer Mental modell (avsnitt)

== Mentale modeller og resonnering ==
En tilnærming til menneskelig resonnering legger frem argumentet om at resonnering er avhengig av mentale modeller som individet har konstruert av virkeligheten. I denne tilnærmingen benytter individet seg av mentale modeller som er konstruert fra individets egne persepsjoner, forestillinger eller fra forståelsen av diskurs (Johnson-Laird, 1983). Slike mentale modeller ligner på modellene som en arkitekt ville ha tegnet av et hus eller fysikernes tegning av diagrammer i den forstand at strukturen deres er analog med strukturen i situasjonen som de representerer. I motsetning til de formelle regelbaserte teoriene om resonnering så vil ikke de mentale modellene følge strukturen til den logiske formen. I den forbindelse er mentale modeller mer som bildene i [[Bildeteori|bildeteorien om språk]] som ble postulert i 1922 av filosofen [[Ludwig Wittgenstein]]. Philip Johnson-Laird og Ruth M.J. Byrne utviklet sin mentael modellteori om resonnering på antagelsen om at resonnering er avhengig av mentale modeller og ikke på antagelsen om at resonnering trenger en logisk form (Johnson-Laird and Byrne, 1991).  

=== Prinsipper for mentale modeller ===
Mentale modeller skiller seg fra de andre representasjonene for resonnering i psykologien ved at de er basert på ett lite sett med [[aksiom]]er (Byrne and Johnson-Laird, 2009). Således vil hver mentale modell representerer en mulighet. En mental modell beskriver én mulighet og inneholder det som er felles for alle de forskjellige måtene som en mulighet kan oppstå på i den modellen (Johnson-Laird and Byrne, 2002). Mentale modeller er ikoniske i den forstand at hver del av modellen svarer til hver del av det den representerer (Johnson-Laird, 2006). Mentale modeller er basert på prinsippet om sannhet (sannhetsprinsippet) dvs. de representerer vanligvis kun de situasjonene som er mulige og hver av modellene representerer kun det som er sant i den muligheten da i henhold til proposisjonen, men de mentale modellene kan også representere det som er usant eller midlertidig antatt å være sant som ved kontrafaktiske betingelser og [[kontrafaktisk tenkning]]. (Byrne, 2005) 

=== Resonnering med mentale modeller ===
Et individ vil anta at en konklusjon er gyldig hvis den inneholder alle mulighetene i en modell. Prosedyrene for å resonnere med mentale modeller er avhengig av at det finnes noen form for mot-eksempler som kan avkrefte de ugyldige slutningene i modellen. Disse mot-eksemplene vil etablere en form for gyldighet til modellen ved å forsikre dem om at konklusjonen holder over alle premissene i modellen. «Reasoners» fokuserer som regel kun på et lite antall av modeller som de har tilgjengelig når de skal løse problemer som involverer flere modeller, og som oftest kun på en enkelt modell. Det er flere faktorer som påvirker hvor raskt eller lett et individ utfører deduksjoner blant annet alder og arbeidshukommelse (Barrouillet, et al., 2000). «Reasoners» forkaster konklusjonen hvis de finner et mot-eksempel dvs. en mulighet der premisset holder (er sann), men konklusjonen ikke gjør det (Schroyens, et al. 2003; Verschueren, et al., 2005).

=== Kritikk ===
Den vitenskapelige debatten om hvorvidt menneskelig resonnering er basert på mentale modeller kontra formelle regler for slutninger (f. Eks. O ' Brien, 2009), domenespesifikke regler for slutninger (f. Eks. Cheng & Holyoak, 2008; Cosmides, 2005), eller sannsynligheter (f.Eks. Oaksford and Chater, 2007) fortsetter enda. Flere empiriske sammenligninger har blitt utført med de forskjellige teoriene (F. Eks. Oberauer, 2006).