Redigerer Mellomnorsk (avsnitt)

==Svartedaudens effekt på språk og kultur==
Svartedauden var en pestepidemi som kom til Oslo høsten 1348. Den kom uavhengig til Bergen i 1349 med et skip fra England. Den spredde seg via handelsrutene, og tok en tredjedel av befolkningen av Norge.  

Allerede før pesten hadde Norge vært i union med Danmark og Sverige, men som en svakere part. En av konsekvensene av svartedauden var at mange av dem som var skrivekyndige, særlig folk knyttet til kirken, døde. Prester og munker hadde ofte ansvaret for å ta vare på de syke og dødende, og ble derfor fort smittet selv og spredte smitte videre. Dette hadde en stor effekt på det kulturelle, og Norges kontakt med utlandet. Det meste av skrift som ble skrevet var primært kommunikasjon relatert til for eksempel handel. Skjønnlitteratur ble nesten ikke skrevet og viten om norrønt språk ble derfor svekket.

I skriftene fra denne tiden vises det at det ble mindre av den rike litteraturen fra det forrige århundrene. Det norske skriftspråket ble hovedsakelig brukt i brev og uoffisielle dokumenter. Dessuten ble Norge en svakere part da [[Kalmarunionen]] skaptes i 1397 og det politiske sentrum ble flyttet utenlands. Et svekket Norge åpnet seg for påvirkning først fra svensk og senere dansk språk.

Også i talemålet skjer det endringer, noe som ser ut til å ha en sammenheng med tider der det er katastrofer og befolkningsmessige omveltninger. Grammatikken kraftig forenkles og deler av ordforrådet skiftes ut med tyske ord. Disse endringene skjedde parallelt i dansk, svensk og norsk, og skapte avstand til færøysk og islandsk. Fra 1500-tallet var disse å regne som egne språk.

Det norske skriftspråket var stadig mindre brukt utover i den mellomnorske perioden og forsvant fra den katolske kirken da siste norskfødte erkebiskop døde i 1510. Med reformasjonen i 1536 erstattet det danske språket latin i kirkelig bruk. Dette satte et siste punktum for det norske skriftspråkets eksistens og regnes som slutten på den mellomnorske perioden.

Andre land ble også svært påvirket av svartedauden, også kalt den store mannedauden i samtiden. Pesten har blitt nevnt i rammefortellingen ''Decameronen,'' og forteller om en flokk mennesker som rømmer fra Firenze for å komme vekk fra sykdommen. Men i motsetning til Norge overlevde den voksende bykulturen i Italia etter pesten.

Norge ble rammet av flere pestbølger, noe som utslettet opp mot halve- til tre fjerdedeler av befolkningen.

Fra 1380 hadde Norge felles konge med Danmark, og i 1450 ble det slått fast i lovs form at Danmark og Norge skulle være under én konge “til evig tid”.