Redigerer Meitefiske (avsnitt)

== Utstyr ==
Over tidens løp har det blitt utviklet mye utstyr for meitefiske av forskjellig art.

=== Stenger ===
Stenger til meitefiske spenner over et stort område, fra 7-meters bolognaise-stenger, til 70&nbsp;cm ismeite-stenger. De vanligste typene for bruk i ferskvann uten isdekke er:
* Vanlig spinn/haspel-stang, fortrinnsvis med relativt myk tupp, tilpasset vekten av agn og evt søkke.
* Spesialstenger for bunn-, feeder- og duppmeite, oftest med spesielle tupper (swingtip, quivertip mv), beregnet på søkker fra 1-40g
* Såkalte karpe-stenger for de tunge løftene og lange kast (30-120g kastevekter) 
* Lange teleskop-stenger (også bolognaise-stenger) (som oftest topp-knytte, dvs senen er festet i toppen, og en bruker ikke snelle)

I saltvann brukes i tillegg til vanlige haspel-/spinn-stenger også kyst-meite-, surfcasting-, og båtstenger:
* Kystmeitestenger er litt kraftigere utgaver av match/feeder stengene til ferskvannsbruk, beregnet på søkker på 40-100g
* Suftcasting stenger er de groveste stengene, ofte 14-17 for, beregnet for vekter opp til 300g. Med riktig teknikk kan man kaste agnet flere hundre meter.
* Båtmeitestenger er relativt korte, stive stenger, med litt mykere tupp enn båtstenger beregnet på [[pilk]]ing. Brukes for å slippe agn og søkke rett ned fra båt, ofte på flere hundre meters dyp.

Enkelte stenger klassifiseres med betegnelsen "lbs", som forteller hvort mange [[pund (masseenhet)|pund]] som må til for å bøye stanga slik at håndtak og tupp står 90 grader på hverandre. En 2,5&nbsp;lbs stang kaster 60-100g søkker greit, men en direkte omregning fra "lbs" til kastevekter slik stenger vanligvis klassifiseres er ikke alltid lett.

=== Sneller ===
De to viktigste hovedtypene er [[haspelsnelle]] og [[multiplikatorsnelle]]:

*Haspelsnelle: Fast spole, en bøyle (snørefører) drar senen rundt på spolen. Henger under stangen. Standardsnellen til det meste av fiske, også meitefiske.
[[Fil:haspelsnelle.jpg]] Liten haspelsnelle med front-brems.

Snellene finnes i mange størrelser, fra ørsmå til uventet store. Mange fabrikanter bruker om lag samme betegnelser for å angi størrelse. En "1000"-snelle er relativt liten, og tar kanskje 120m med tynn (0,16mm) sene. En 4000-snelle er en mellomstørrelse, og tar ca. 250m med 0,25mm sene. En 10&nbsp;000-størrelse snelle brukes til tungt surf/kyst meite og kan ta 500m med 0,40 sene. Snellene har brems som brukes når man "kjører" fisken. Denne opereres med et hjul enten foran eller bak på snellen.

For meitefiske er en variant av haspelsnellen spesielt interessant, såkalte "Baitrunner" sneller. Dette er sneller hvor spolen kan frikobles så den løper tilnærmet fritt. En fisk som tar agnet vil ikke merke motstand fra snøret før man slår av baitrunnerfunksjonen og gjør tilslag.

*Multiplikatorsnelle: Dette er en snelletype som sitter oppå stanga. Spolen roterer under kast og innsveiving. Snellene har som oftest en snørefører som trekker senen frem- og tilbake og legger senen jevnt på spolen. I forbindelse med meiting brukes den hovedsakelig til båtfiske og til kyst/surf fiske, for de lange kastene med tunge søkker.

[[Fil:Multisnelle.jpg]] Multisnelle med snørefører og spakbrems.

=== Sene ===
Det finnes to hovedtyper sene, såkalte "mono-sene" og "multisene":

*Monofilamentsene: dette er den senetypen de fleste kjenner. Én tynn tråd laget av et plastmateriale, som oftest klar i fargen, men finnes også med innblandet fargestoff. Finnes fra svært tynne (0,08mm, bruddstyrke ca. 1&nbsp;kg, opp til 1 og 2&nbsp;mm som har en styrke på flere titalls kilo) Kvaliteten varierer, både med hensyn på bruddstyrke, slitestyrke, såkalt "minne", dvs hvor mye senen holder på krøllen den får på spolen, og andre faktorer.

En undervariant av vanlig mono sene er fluorokarbonsener, som har høyere bruddstyrke, og er nesten usynlige i vann. Disse er som regel relativt dyre, og brukes mest på de siste 3-4 meterne.

*Multifilamentsene: Dette er såkalte "supersene", hvor flere fibre er flettet sammen til en tynn tråd. Har vesentlig høyere bruddstyrke enn mono-sener, og har ikke samme elastisitet som mono-sener. Særlig på store dyp vil en mono-sene ha så mye elastisitet at man mister følingen med agnet. Multisen er vesentlig dyrere enn mono, og har ikke like stor slitestyrke, så hvis senen skal brukes på steder med mye skarpe steiner, er en mono-sene å foretrekke.

Hvilken senetype man bruker til meite er en smaks- og erfaringssak. På korte hold/mindre fisk brukes hovedsakelig mono-sene. På store dyp/lange avstander nesten utelukkende multisene.

=== [[Dupp]] ===
Dupper finnes i et utall varianter, fra små penner som tåler et par splitthagl, til digre sigarer som bærer en hel agnfisk. Det finnes spesielle dupper for rennende vann og for stille vann, dupper som festes i bunn og på toppen. osv..