Redigerer Meic Uilleim (avsnitt)

== Meic Uilleims ulike opprør ==
=== Domnall mac Uilleim ===

Selv om Domnall mac Uilleim tilsynelatende var en legitim arving til Moray fikk han ikke styre provinsen fra kong David da hans far døde. Den antatte grunnen kan være at Domnall var et barn og ikke en passende hersker for en sådan vanskelig og fjern provins.<ref>Oram, side 97.</ref> Domnall opptrer ikke i de skriftlige opptegnelsene før på slutten av [[1170-tallet]], skjønt det kan være at han kan forbindes til urolighetene i Moray på [[1160-tallet]] under regimet til [[Malcolm IV av Skottland]].

I [[1179]] tok kong [[Vilhelm I av Skottland|Vilhelm Løven]] og hans bror [[David av Skottland, jarl av Huntingdon|jarl David av Huntingdon]] en hær nordover til [[Ross]], sannsynligvis for ta et opprør med trusler fra Domnall, eller fra Domnall og hans tilhenger.<ref>MacDonald, side 36.</ref> To år senere ble Domnall rapportert  at han var i Skottland med en stor hær. Fokuset til den kongelige aktivitet på denne tiden var i [[Galloway]], og det var ikke før [[Lochlann av Galloway]] ble tvunget til en enighet med kongen, heller med diplomati enn med militær suksess, ved at anliggendene i [[Moray]] og [[Ross]] kunne bli avgjort.<ref>MacDonald, sidene 36–37.</ref>

Ved den tiden synes det som om Domnall kan ha kontrollert det meste av de nordlige områdene, den kongelige festningen ved [[Auldearn]] og den nye [[burgh]] der hadde blitt forrådt og ødelagt. Et forsøk fra en kongelig hær på å uskadeliggjøre Domnall i [[1187]] synes å ha vært mislykket, kanskje også en farse da lederne kranglet seg imellom ettersom, slik den engelske kronikøren [[Roger av Hoveden]] har rapportert, «noen likte ikke kongen i det hele tatt». En annen hær, ledet av Lochlann av Galloway, beseiret Domnall ved «Mam Garvia», noe som antyder å ha vært i nærheten av [[Dingwall]] eller et sted i Moray.<ref>Duncan, side 103; MacDonald, side 38.</ref>

=== Adam mac Domnaill ===
I [[1186]] ble en viss Adam sønn av Domnall, «kongens fredløse», drept av [[Máel Coluim, jarl av Atholl|Máel Coluim]], mormaer av [[Atholl]], i kirken ved [[Cupar]], og kirken brent ned med 58 av dennes tilhengere inne i den. Det kan være at denne «Adam mac Domnaill» var en sønn av Domnall mac Uilleim.<ref>MacDonald, side 38–39 & 91.</ref> Om det er tilfelle er tilstedeværelsen av hans sønn i Cupar, sør for fjellkjeden Mounth, en forsterkning av oppfatningen av at Domnall kjempet, ikke kun for mormaerdømmet av Moray, men kongedømmet Skottland.<ref>Duncan, sidene 102–104.</ref> Imidlertid er identifikasjonen av ham ikke sikker. En lesning vil gi hans som ''Áed mac Domnaill'', og det kan være at han burde bli regnet til klanen [[MacHeth]], det vil si ''sønnene til Áed''.<ref>MacDonald, side 91; for at dette skal være riktig, Domnall mac Maíl Coluim ble fengslet i 1156 ved Roxburgh ville ha vært sønnen til Máel Coluim mac Áeda (MacHeth), heller enn sønnen til Máel Coluim mac Alasdair, ektefødt sønn av Aleksander I. Denne antagelsen er langt fra alment akseptert, se Duncan, side 67; Oram, side 114.</ref>

=== Gofraid mac Domnaill ===
Med dødsfallene til Domnall og Adam forsvant Meic Uilleim for noen år. I det tomrommet som oppsto ble [[Harald Maddadsson]], [[jarl av Orkneyøyene]], hovedtrusselen til den spinkle autoriteten til kong Vilhelm Løven i nordlige Skottland. Imidlertid, i [[1211]] kom [[Gofraid mac Domnaill|Gofraid (eller Guthred)]], en sønn av Domnall, fra [[Irland]] til Ross og ledet et nytt opprør. Kong Vilhelm ledet en stor hær nordover, men klarte ikke å få tatt Gofraid i et avgjørende slag. Senere det samme året dro kongen sørover, men etterlot [[Maol Choluim I, jarl av Fife|Maol Choluim]], mormaer av [[Fife]], som sin stedfortreder i Moray. Kort tid senere erobret Gofraid en kongelig festning nærmest for å bevise at langt fra var beseiret.<ref>MacDonald, side 41.</ref>

Det påfølgende året ledet Aleksander (den senere kong [[Aleksander II av Skottland|Aleksander II]]), sønn av kong Vilhelm Løven, en hær nordover. Kongen selv fulgte etter med ytterligere soldater, inkludert leiesoldater fra [[Brabant (landskap)|Brabant]] framskaffet av kong [[Johan av England]]. Antallet må ha skremt befolkningen for Gofraids tilhengere forrådte ham til [[William Comyn, jure uxoris jarl av Buchan|William Comyn]], [[justiciar av Scotia]], før det kom til noe slag. Gofraid ble behørig henrettet på kongens ordre.<ref>Duncan, sidene 110–112; MacDonald, sidene 41–42.</ref>

Etter sigende skal Gofraids opprør ha vært en blodig affære, og selv om det endte relativt raskt var det uansett en alvorlig trussel mot den aldrende, dårlig like kong Vilhelm.<ref>Duncan, side112; MacDonald, sidene42–43.</ref>

=== Domnall Bán mac Domnaill ===
Da kong Vilhelm døde uten at det ble større sorg i [[1214]] ble han etterfulgt av Aleksander. Den nye høvdingen av Meic Uilleim var en bror av Gofraid, Domnall Bán, i selskap av Cináed, høvding for klanen MacHeth, og en irsk prins som vi ikke kjenner navnet til, og som ledet en ny invasjon. Dette opprøret falt hurtig sammen, fullstendig knust av [[Ferchar av Ross|Ferchar mac in tSagairt]], den framtidige mormaer av Ross, som fikk lederne drept og deres hoder sendt til kong Aleksander.<ref>Duncan, side 117; Grant, «The Province of Ross», sidene 120–122; MacDonald, sidene 43–44.</ref>

=== Gille Escoib ===
Fiaskoen ved invasjonen i 1215 og Domnall Báns død avsluttet på ingen måte Meic Uilleims anstrengelser til å forfølge deres krav til Moray og muligens også Skottlands trone. Gille Escoib (eller Gillescop) Meic Uilleim og hans sønner gikk i opprør på [[1220-tallet]]. Gille Escoibs avstamning er ikke uttrykt noe steder, og han kan være eller ikke være en sønn av Domnall, eller mer sannsynlig i henhold til datering, en sønnesønn. [[Walter Bower]] kan ha tatt feil i sin datering av opprøret til [[1223]], og det er mer sannsynlig at det skjedde i perioden rundt 1228.<ref>MacDonald, sidene 74; 45.</ref>

Gille Escoibs opprør, som sannsynligvis begynte i 1228, ble avsluttet i [[1229]], kanskje tilsvarende slik Gofraids gjorde — forrådt og henrettet — eller kanskje beseiret av William Comyn.<ref>MacDonald, sidene 45–46.</ref> Den siste gjenværende Meic Uilleim, en nyfødt datter av Gille Escoib eller av en av hans sønner, ble drept i 1229 eller 1230:

:''«Den samme Mac-Williams datter, som ikke lenge etter at hun hadde forlatt sin mors skjød, uskyldig som hun var, ble drept i burghen Forfar i alles åsyn på markedsplassen etter en proklamasjon fra den offentlige utroperen. Hennes hode ble banket mot [[markedskors]]ets søyle til hjernen hennes ble slått ut.»''.<ref>MacDonald, side 46, siterer ''[[Lanercost-krøniken]]''</ref>