Redigerer Medisinsk urt (avsnitt)

== Bruk av plantene ==
[[Fil:Papaversomniferum Svaneapoteket.jpg|thumb|Opiumsvalmue fra Taket i [[Svaneapoteket i Oslo]]]]
Før utviklingen av syntetiske medisiner, ble plantene brukt som remedier mot sykdommer. Man laget infus, [[uttrekk]], dekokt, [[avkok]], [[tinktur]]er, [[omslag]] eller [[kompresser]]. I noen tilfeller hadde disse preparatene effekt, i andre ikke. [[Empiri]]ske erfaringer har ikke nødvendigvis vært grunnlaget for bruken. En plantes status som medisinplante kan vi i noen tilfeller finne igjen i plantens [[taksonomi]]: Artsnavnet ''officinalis'', som for eksempel i [[Legevendelrot|Valeriana officinalis]], legevendelrot, kommer av det latinske ''officina'' (verksted, apotek), og refererer til planter som var tatt inn i [[farmakopéen]]. Preparater med Valerina er i dag klassifisert og godkjent som [[naturlegemiddel|naturlegemidler]] av Statens legemiddelverk i Norge, først og fremst med tanke på egenpleie.  

Planter har også dannet grunnlaget for utvikling av mange av legemidlene som selges kommersielt. For eksempel foreskrev den greske legen [[Hippokrates]] uttrekk av barken på hvitpil (''Salix alba'') som middel mot smerter under barnefødsel. På 1800-tallet klarte man å isolere [[salisylsyre]] fra pilebarken, og i 1890-årene brukte legemiddelprodusenten [[Bayer AG|Bayer]] salisylsyre i produksjonen av [[aspirin]].  

Selv om det ikke er noen heksekunst å lage uttrekk eller tinktur av bark fra hvitpil og få et effektivt middel mot hodepine, betyr det ikke at man bør gjøre det. Utenfor laboratoriet er det umulig å kontrollere styrken på det preparatet man sitter igjen med, ettersom konsentrasjonen av virkestoffer i medisinplantene varierer, blant annet ut fra miljømessige forhold som jordsmonnet planten vokser i, tilgangen på lys og vann, årstid, klima og så videre. Overdoser, feilmedisinering og forgiftning er like alvorlig uansett måte preparatet er framstilt på.

Det kan synes som om det har utbredt seg en tro på at bruken av planter er ''ufarlig'', eller iallfall ''sunnere'' enn bruken av [[syntetisk]]e legemidler. Det er mulig at dette bunner i en oppfatning om at ting som er ''naturlige'' også er ''sunne'', mens inntak av syntetiske stoffer er forbundet med fare og menneskelig lidelse? Denne troen kan få fatale konsekvenser: Det finnes planter som er direkte livsfarlige selv om de er aldri så naturlige. For eksempel er storhjelm ''(Aconitum napellus)'' og selsnepe ''(Cicuta virosa)'', som begge er utbredt i Norge, dødelig giftige selv i små mengder.