Redigerer Media (region) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Meder-Persepolis.JPG|thumb|Relieff en av medisk soldat.]]
[[Fil:Hamadan (Iran) Relief Achamenid Period.JPG|thumb|[[Ganj Nameh]] (bokstavelig: «Skatteepistelen») i Ekbatana. Inskripsjonen er gjort av Dareios I og hans sønn Xerxes I]]

=== Opprinnelsen ===
Fra 1000-tallet f.Kr. synes opphavet til folket mederne ha kommet til regionen som fikk navn etter dem. Kanskje drev de inn fra nordøst og fra deler av [[det iranske høylandet]]. De hadde [[hest]]er som fikk en særskilt betydning for deres kultur, og deres [[kavaleri]], som hos andre iranske folk, var ryggraden i deres militære. I henhold til [[Herodot]]os lærte mederne hestekunnskap fra skyterne og det tok dem 28 år.<ref>Herodotos: ''Historier'', I, 104–105</ref> Det tre viktige ting for en ung mann å beherske: å kunne ri en hest, å skyte med pil og bue og snakke sant.<ref>Herodotos: ''Historier'' I, 136. Jf. Sehwers, Johann (1936): [http://books.google.de/books?id=MjATAQAAMAAJ&q ''Sprachlich-kulturhistorische Untersuchungen: vornehmlich über den deutschen Einfluss im Lettischen'']. Kommissionsverlag O. Harrassowitz, s. 377</ref>

Media var ingen særskilt nasjonal betegnelse, både [[kimmeriere]] og [[skytere]] ble også tidvis betegnet som medere.<ref>Metzner-Nebelsick, Carola (2000): «Kimmerier» i: ''Reallexikon der Germanischen Altertumskunde'', bind 16, s. 505–507.</ref> Deres kjerneområde synes å ha vært [[Zagros]]fjellene, lokalisert i grenseområdene mellom dagens [[Iran]]-[[Irak]]. Først som kongerike strakte Media seg vestover til [[Anatolia]] og østover til Iran.

Språket til mederne er i dag helt ukjent, men var et gammeliransk språk ganske likt [[avestisk]] og [[skytisk]]. Mederne, folket i Media, (den greske form Μηδοί er [[jonisk gresk]] for ''Madoi''). De er dokumentert skriftlig i 836 f.Kr. da den [[Assyria|assyriske]] erobreren [[Salmanassar III]] mottok skatt fra «Amadai» i hans krig mot stammene i [[Zagros]]fjellene. Hans etterfølgere gjennomførte mange ekspedisjoner mot mederne (''madai''). [[Sargon II]] underla dem helt opp til «fjellet Bikni lengst unna» (Elbruz) og grensene til ørkenen i 715 f.Kr. og 713 f.Kr.<ref>[http://www.taroscopes.com/miscellanous-pages/medes.html «History of the Medes»]   {{Wayback|url=http://www.taroscopes.com/miscellanous-pages/medes.html |date=20110513144046 }}, ''Taroscopes''</ref>

=== Under mederne ===
I 678 f.Kr. forente [[Deiokes]] de mediske stammene i Media, ble deres første konge og opprettet det første iranske kongerike. Hans sønnesønn [[Kyaxares]] (eller Hvakhshathra) greide å forene alle iranske stammer i oldtidens Iran og hans rike ble en betydelig statsmakt. Da han døde ble hans sønn [[Astyages]] konge i tiden 585-550 f.Kr. i henhold til den tidlige greske historikeren [[Herodot]]os. Han ble også den siste kongen i det mediske riket. Den babylonske ''[[Nabonidus-krøniken]]'' forteller om et mytteri på slagmarken som førte til Astyages led nederlag for persiske [[Kyros den store]].

=== Under akamenidene ===
[[Fil:Persepolis The Persian Soldiers.jpg|thumb|Høyden Apadana, utskjæring fra 400-tallet f.Kr. av persiske bueskyttere og mediske soldater i tradisjonelle kostymer (mederne har runde hatter og støvler)]]
I 553 f.Kr. gjorde [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]], opprør mot sin bestefar, den mediske kong Astyages. Han vant en avgjørende seier i 550 f.Kr. ved at Astyages ble tatt til fange av sine egne misfornøyde adelen og overlevert til den triumferende Kyros.<ref>Briant, Pierre (2006): ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''. Eisenbrauns. s. 31.</ref>

Etter Kyros seier, ble mederne underlag deres slektninger, perserne.<ref>Herodotos: ''Historier'', s. 93.</ref> I det nye storriket hadde de en framtredende posisjon; i ære og krig sto de ved siden av perserne; deres hoffseremonier ble overtatt av de nye herskerne som i sommermånedene hadde residens i [[Ekbatana]]; og mange adelige medere fikk høytstående posisjoner som myndighetspersoner, satraper og hærførere. I begynnelsen refererte tidlige greske historikere til det persiske akamenideriket som «det mediske rike».

Etter at usurpatoren Smerdis ble myrdet, hevdet mederen Fravartisj<ref>Herodot omtalte Fravartisj som Fraortes i ''Historier'', 1.102</ref> å være en sønn av [[Deiokes]]. Han ville gjenopprette det mediske kongerike og gjorde opprør, men ble beseiret av de persiske generalene og henrettet i Ekbatana.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/phraortes «Phraortes»], ''Encyclopædia Iranica''</ref> Et annet opprør i 409 f.Kr. mot [[Dareios I av Persia|Dareios I]] var av kort varighet.<ref>Xenofon: ''Hellenica'' (Hellensk historie), 2, 19</ref> Iranske stammer i nord, særlig kadusiene (gresk: ''Kadoúsioi''),<ref>Schmitt, Rüdiger: [http://www.iranicaonline.org/articles/cadusii-lat «Cadusii»], ''Encyclopedia Iranica''</ref> var alltid vanskelig; flere avbrutte militære ekspedisjoner mot dem av senere konger er nevnt.<ref name="Hugh Crisholm 1911, p. 21">Meyer, Eduard (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Media «Media»] i: Chisholm, Hugh: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 21.</ref>

Under persisk styre var landet inndelt i to satrapier; det sørlige med [[Ekbatana]] og Arsakia (latin: Rhagae, dagens iranske by [[Rayy]]), også kalt for Stor-Media, opprettet i [[Dareios I av Persia|Dareios den store]]s organisering som det ellevte satrapi;<ref>Herodotos: ''Historier'', iii. 92</ref> og det nordlige, distriktet [[Matiane]], sammen med fjelldistriktene i [[Zagros]] og selve Assyria (øst for Tigris) ble forent med [[Urartu|alarodierne]] og saspirianere i østlige [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], og utgjorde det attende satrapi.<ref>Herodotos: ''Historier'', iii. 94; sammenlign. v. 49, 52, VII. 72</ref>

[[Albania (Kaukasus)|Kaukasisk Albania]], eller Aghbania, som løselig utgjør dagens [[Aserbajdsjan]] og det sørlige [[Dagestan]], ble raskt underlagt perserne og kom inn under satrapen i Media i den senere perioden.<ref name="Jacobs"/>

Da Perserriket forvitret og kadusiene og andre folkestammer i fjellene hadde gjort seg uavhengige, ble østlige Armenia et særskilt satrapi, mens Assyria synes å ha blitt forent med Media, hvilket er årsaken til at [[Xenofon]] i ''Anabasis'' alltid henviser til Assyria ved navnet «Media».<ref name="Hugh Crisholm 1911, p. 21"/>

=== Under seleukidene ===
Som følge av [[Aleksander den store]]s invasjon av satrapiet Media sommeren 330 f.Kr., utnevnte han som ny satrap<ref>Swietochowski, Tadeusz (1999): ''Historical Dictionary of Azerbaijan''.</ref> en tidligere persisk general av [[Dareios III av Persia|Dareios den store]] ved navn [[Atropates]] (Atrupat) i 328 f.Kr., i henhold til [[Arrianos]].<ref>Chamoux, François (2003). ''Hellenistic Civilization''. s. 26</ref> Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble hans veldige rike delt mellom hans generaler ([[diadokene]]), og sørlige Media ble gitt til den [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] [[Peithon]]. Den nordligste delen, fjerntliggende og av liten betydning for de andre generalene som gjorde opp Aleksanders arv, ble etterlatt til Atropates. Media ble betraktet som en strategisk viktig region ettersom området kontrollerte handelsveiene mellom øst og vest. I den første krigen mellom diadokene mistet Peithon kontrollen over Media, men invaderte Partia og gjorde sin bror Eudemos til ny satrap før de andre østlige satrapene forente seg og drev dem ut i 317 f.Kr. Sørlige Media med Ekbatana ble underlagt [[Antigonos I Monofthalmos]], og rundt 310 f.Kr. ble overlatt til [[Selevkos I Nikator]], men i nord klarte Atropates beholde sitt satrapi og lyktes å grunnlegge et uavhengig kongerike. Delingen av Media ble varig, og den nordlige delen ble hetende fra da av kjent som [[Atropatene|Media Atropatene]] (i henhold til [[Plinius den eldre]], men [[Klaudios Ptolemaios]] kalt det for Tropatene) etter grunnleggeren av dynastiet, et navn som over tusen år er bevart i den moderne formen «[[Aserbajdsjan]]».<ref>Schippmann, Klaus (1989): «Azerbaijan: Pre-Islamic History» i: ''Encyclopædia Iranica''. ISBN 978-0-933273-95-5. s. 221–224</ref><ref>Navnet «Atropates» er i seg selv en gresk translitterasjon av et gammeliransk, kanskje [[Medere|medisk]], sammensatt navn. Jf. [http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+az0014) «Azerbaijan: Early History: Persian and Greek Influences»]. ''U.S. Library of Congress''.</ref> Hovedstaden i Atropatene var [[Ganzak]] (gresk: Gazaka)<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/ganzak- «Ganzak»], ''Encyclopædia Iranica''</ref> med festningen [[Phraaspa]] som ble gjenoppdaget av [[arkeolog]]er ved elven [[Araks]] i 2005.<ref>[http://www.parthia.com/parthia_news_2005.htm «Parthia in the News - 2005»], ''Parthia.com''</ref> Atropatene er det landet i vestlige Asia som var minst av alle andre land påvirket av [[hellenisme]]n. Det eksisterer ikke en enkelt mynt med avbildning av dets herskere.

Sørlige Media forble en provins under [[Selevkideriket]] for et og et halv århundre, og [[hellenisme]]n preget landet. Media var omgitt av greske byer, og i henhold til [[Polybios]] var det også en del av Aleksanders opprinnelige plan om å beskytte landet fra omliggende [[barbar]]er.<ref>Polybios: ''Historier'', x. 27 ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/27*.html Fragments of Book XXVII])</ref> Kun [[Ekbatana]] beholdt sitt tidligere og eldre vesen mens [[Rayy|Rhagae]] ble den greske byen Europos. [[Strabon]]<ref>Strabon: ''Geografika'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/11M*.html XI. 524]</ref> nevner greske byer som [[Nahavand|Laodikea]], Apamea Heraklea eller Akhais, de fleste grunnlagt av [[Selevkos I Nikator]] og hans sønn [[Antiokos I Soter]].

=== Under akamenidene ===
I 221 f.Kr. forsøkte satrapen Molon, tidligere general av [[Antiokos III den store]] av [[Selevkideriket]], å gjøre seg uavhengig (det finnes mynter av bronse med hans navn og kongelig tittel), sammen med sin bror Aleksander, satrap av Persis (dagens iranske provins [[Fars]]), men de ble nedkjempet og drept av Antiokos III. På samme vis forsøkte den mediske satrapen Timarkhos (død 160 f.Kr.) å gjøre opprør, han kalte seg konge og erobret Babylonia.<ref>[[Appian]]: [http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_syriaca_00.html ''Syriaka''] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_syriaca_00.html |date=20151119142414 }} (De syriske kriger) 8:§§ 45,47</ref> På sine mynter kalte han seg for den store kongen, men den rettmessige kongen, [[Demetrios I Soter]], fikk slått ned opprøret og drept Timarkhos. I tiden under Demetrios begynte forvitringen av Selevkideriket, preget av innbyrdeskriger, og i 150 f.Kr. erobret den partiske kong [[Mitridates I av Partia|Mitridates I]].<ref>[[Junianus Justinus]]: ''Historiarum Philippicarum'', XLI. 6</ref>

Fra denne tiden og framover forble Media underlagt [[akamenidedynastiet]]s Partia. Navnet på byen Rhagae eller Europos ble omdøpt til Arsakia,<ref>Strabon: ''Geografika'', XI. 524</ref> og delte landet inn i fem små provinser.<ref>Isidorus Characenus ([[Isidoros fra Charax]]): [http://www.heritageinstitute.com/zoroastrianism/reference/isidorus.htm ''Mansiones Parthicae'' (Parthian Stations)]</ref> I 226 e.Kr. ble Media tatt fra partierne av [[Sasanideriket]] (det nypersiske riket), sammen med Atropatene.