Redigerer Mayakulturen (avsnitt)

== Historie ==
=== Førklassisk tid ===
[[Fil:Mayamap.png|thumb|Den indre grensen i rødt viser grensene til mayasivilisasjonen. Den ytre grensen i sort viser grensen til andre mesoamerikanske kulturer.]] 
Førklassisk periode i mayahistorien strekker seg fra de første mayabosetningene og fram til tiden rundt 250 e.Kr. Røttene til mayakulturen er forblitt uklare, men [[arkeologi]], [[lingvistikk]] og moderne [[vitenskap]] har gitt hentydninger om at ved 2000 f.Kr. hadde et folk som snakket et [[mayiske språk]] allerede vært bosatt i det sørlige mayaområdet.<ref>Kettlewell, Julianna: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3693671.stm «Maya culture 'ahead of its time'»], ''BBC'' 8. mai 2004</ref> Oppdagelser av mayabosetninger ved [[Cuello]] i Belize har blitt [[Karbondatering|karbondatert]] til rundt 2600 f.Kr., men den dateringen er kontroversiell.<ref>Estrada-Belli, Francisco (2011): ''The First Maya Civilization: Ritual and Power Before the Classic Period''. Abingdon, Oxfordshire and New York: Routledge. ISBN 978-0-415-42994-8. s. 38.</ref><ref>[http://www.nature.com/nature/journal/v260/n5552/abs/260579a0.html «Radiocarbon chronology for early Maya occupation at Cuello, Belize»]. ''Nature.com''. 15. april 1976</ref><ref>[http://ambergriscaye.com/pages/mayan/mayasites.html «Maya Archaeological Sites of Belize, Belize History»]. ''Ambergriscaye.com''.</ref> Denne bosetningen omfattet monumentale strukturer og bygninger. [[Mayakalender]]en begynner på en dato som tilsvarer med datoen 11. august 3114 f.Kr. Det er således ennå ikke enighet om en mer nøyaktig datering for de første åpenbare mayabosetninger, hentydningene strekker seg mellom 2000 f.Kr. og 1800 f.Kr. Sistnevnte er datert i [[Soconusco]]-regionen av stillehavskysten for en bosetningen som er blitt identifisert som tilhørende mayaene. Denne perioden, kjent som tidlig førklassisk,<ref>Drew (2004), s. 6.</ref> var karakterisert av fastboende samfunn og introduksjon av [[keramikk]] og brente leirfigurer.<ref>Coe, Michael D. (2002): ''The Maya'' (6. utg.). Thames & Hudson. ISBN 0-500-05061-9. s. 47</ref>

Betydningsfulle mayasteder på de sørlige landlandene var [[Nakbe]], [[El Mirador]], [[Cival]], og [[San Bartolo]]. På høylandet i Guatemala som [[Kaminaljuyu]] oppsto det i tiden rundt 800 f.Kr. I mange århundrer kontrollerte stedet mineralkildene for edelsteiner som [[jade]] og [[obsidian]] i [[Petén]] og lavlandet ved stillehavskysten. Viktige tidlige steder som [[Izapa]], [[Takalik Abaj]], og [[Chocolá]] ved tiden rundt 600 f.Kr. var de fremste produsentene av [[kakao]]. Mayasamfunn i mellomstørrelse begynte også å utvikle seg i det nordlige lavlandet i den midtre og sene førklassiske tiden, skjønt disse manglet størrelsen, målestokken og innflytelsen til de større sentrene i det sørlige lavlandet. To betydningsfulle førklassiske i nord var [[Komchen]] og [[Dzibilchaltun]]. De første skriftlige inskripsjoner på mayaenes [[hieroglyf]]er er også datert til denne perioden (ca. 250 f.Kr.).<ref>Port, Robert: [http://www.cs.indiana.edu/~port/teach/relg/writing.history.html «History Of Writing And Religion»] {{Wayback|url=http://www.cs.indiana.edu/~port/teach/relg/writing.history.html |date=20160423063948 }}. ''Cs.indiana.edu''.</ref>

Forskerne er ikke enige om grensene som skilte den fysiske og kulturelle utstrekningen av den tidlige mayakulturen og øvrige tidlige førklassiske mesoamerikanske sivilisasjoner som [[Olmekere|olmekkulturen]] på lavlandet i [[Tabasco]] og de folkene som snakket [[zapotekisk]] og [[mixe-zoqueanske språk]] i henholdsvis sørlige [[Oaxaca]] og [[Chiapas]]. Mange av de tidligste betydningsfulle inskripsjoner og bygninger oppstår i denne overlappende sonen, og det er bevis som antyder at disse kulturene og den formative mayakulturen gjensidig påvirket hverandre.<ref>Coe, Michael D. (2002): ''The Maya'' (6. utg.). Thames & Hudson. ISBN 0-500-05061-9. s. 63–64.</ref> Takalik Abaj i Guatemala er det eneste stedet hvor det er funnet trekke fra olmekkulturen og deretter mayakulturen.

=== Klassisk periode ===
[[Fil:Caana Caracol.jpg|thumb|«Caana» ved Caracol. Den står 42 meter høy.]]
[[Fil:Altar 13 Mesoamerican Gallery.JPG|thumb|«Alter 13» ved Caracol. 830 e.Kr.]]
Klassisk periode (ca. [[250]]–[[900]] e.Kr.) var vitne til storstilte byggverk og urbanisering, nedtegnelser av monumentale inskripsjoner, og en periode av betydelig intellektuell og kunstnerisk utvikling, særlig i regionene i det sørlige lavlandet.<ref>Coe, Michael D. (2002): ''The Maya'' (6. utg.). Thames & Hudson. ISBN 0-500-05061-9. s. 81</ref> Mayaene utviklet et [[jordbruk]]basert, bysentrert rike bestående av tallrike uavhengige bystater. Det omfattet de velkjente byene [[Caracol (Belize)|Caracol]], [[Tikal]], [[Palenque]], [[Copán]], [[Xunantunich]] og [[Calakmul]], men også de mindre kjente byene [[Lamanai]], [[Dos Pilas]], [[Cahal Pech]], [[Uaxactun]], [[Altun Ha]], og [[Bonampak]], blant andre. Spredning av tidlig klassisk bosetning i nordlige lavlandet er ikke like godt kjent som den sørlige sonen, men den omfatter en rekke befolkningssenter som [[Oxkintok]], [[Chunchucmil]], og den tidlige bosetningen i [[Uxmal]].

I løpet av denne perioden utgjorde mayafolket i flere millioner, de opprettet et mylder av kongedømmer og små riker, bygde monumentale palasser og templer, var engasjert i storstilte seremonier og utviklet et detaljert hieroglyfisk skriftsystem.<ref>Sharer, R. (1994): ''The Ancient Maya''. (5. utg.) Stanford, California: Stanford University Press</ref> Det sosiale grunnlaget for denne frodige sivilisasjonen var et stort politisk og økonomisk intersosialt nettverk (verdensystem) som strakte seg over hele mayaregionen og bortenfor i den større mesoamerikanske verden. Den politisk, økonomisk og kulturelt dominerende kjernen i mayaenhetene i dets verdensystem var lokalisert i den sentrale lavlandet mens dets tilsvarende avhengige eller perifere enheter eksisterte i utkantene i de nordlige og sørlige lavlandene. Som alle verdensystemer skiftet mayaenes kjerneområder lokalsiering i tidens løp. Det begynte i førklassisk tid i det sørlige lavlandet, flyttet seg til det sentrale lavlandet i løpet av klassisk tid og skiftet endelig til nordlige halvøya i løpet av den postklassiske tiden. I dette verdensystemet til mayaene tok de delvis perifere enhetene vanligvis form av handel og kommersielle sentre.<ref>Carmack, Robert M. (Mars 2003): [http://www.socionauki.ru/journal/articles/130151/ «А Historical Antropological &#91;sic&#93; Perspective on the Mayan Civilization»] i: ''Social Evolution & History''. Volume 2, Number 1. s. 71–115</ref>

De mest bemerkelsesverdige monumenter var [[Pyramide (byggverk)|trappepyramide]]ne som ble bygd i de religiøse sentrene og som ledsaget herskernes palasser. Palasset ved [[Cancuén]] er det største i mayaenes område, men stedet mangler interessant nok pyramider. Andre viktige arkeologiske levninger omfatter den utskårne steinplatene som vanligvis kalles for [[stele]]r, men mayaene kalte dem for ''tetun'', eller «tresteiner», og som avbildet herskerne sammen med [[hieroglyf]]iske tekster som beskrev deres slekt, militære seirer og andre bedrifter.<ref>[http://www.archaeology.org/9901/newsbriefs/maya.html «Maya Art Return»].</ref>

Mayasivilisasjonen deltok i langdistansehandel med mange andre mesoamerikanske kulturer, inkludert [[Teotihuacán]], [[zapotekere]] og andre folkegrupper i sentrale [[Mexico]] og ved kysten av [[Mexicogolfen]], foruten også mer fjerne grupper utenfor det mesoamerikanske området som eksempelvis [[taino]]folket i [[Karibia]]. Arkeologene har også funnet gull fra Panama i [[den hellige cenote]] («den hellige brønn») i [[Chichen Itza]].<ref>Coggins (1992).</ref> De viktigste handelsvarene var [[kakao]], [[salt]], sjølskjell, [[jade]] og [[obsidian]].

=== Mayakulturens sammenbrudd ===
[[Fil:Maya Presentation of Captives detail 2 Kimbell.jpg|thumb|right|Relieff som viser krigsfanger som vises fram for en mayahersker, ca. 785 e.Kr.]]
[[Fil:Uxmal-Palace-of-the-Governor.jpg|thumb|right|[[Uxmal]], mayaruiner i Mexico.]]
Mayasentrene i det sørlige lavlandet gikk inn i en nedgang på [[700-tallet|700-]] og [[800-tallet]] og ble forlatt kort tid etter. Denne nedgangen var koblet til en opphør i monumentale inskripsjoner og storstilte byggeprosjekter.<ref>Coe, Michael D. (2002): ''The Maya'' (6. utg.). New York: Thames & Hudson. ISBN 0-500-28066-5. s. 151–155</ref> Det er ingen generelt akseptert teori som alene forklarer sammenbruddet.

Teorier som ikke er knyttet til [[økologi]] om mayaenes tilbakegang er delt i flere underkategorier, som overbefolkning, utenlands invasjon, bondeopprør og et sammenbrudd i fremste handelsrutene. Økologiske hypoteser omfatter miljøkatastrofer, [[Epidemi|epidemiske sykdommer]] og [[klimaendring]]er. Det er bevis på at mayabefolkningen gikk utover den bærekraftige kapasiteten i miljøet, inkludert utarming av jordbrukspotensialet og storstilt fråtseri og overjakt i [[megafauna]]en.<ref>[http://news.ufl.edu/2007/11/08/mayan-game/ «University of Florida study: Maya politics likely played role in ancient large-game decline, Nov. 2007»] {{Wayback|url=http://news.ufl.edu/2007/11/08/mayan-game/ |date=20141112225020 }}. ''News.ufl.edu''. 8. november 2007</ref> En del forskere har senere teoretisert i at en omfattende [[tørke]] på 200 år førte til sammenbruddet for mayasivilisasjonen.<ref>Gill, R. (2000): ''The Great Maya Droughts''. Albuquerque: University of New Mexico Press. ISBN 0-8263-2194-1.</ref> Tørketeorien har sin bakgrunn i forskning utført ikke av arkeologer, men av fysikere som studerte jordbrukssenger i innsjøene,<ref>Hodell, David A.; Curtis, Jason H.; Brenner, Mark (1995): «Possible role of climate in the collapse of Classic Maya civilization» i: ''Nature'' '''375''' (6530): 391–394. doi:[http://dx.doi.org/10.1038%2F375391a0 10.1038/375391a0].</ref> oldtidspollen og andre data. Nyere forskning fra 2011 som har benyttet høyoppløselige [[klimamodell]]er og nye rekonstruksjoner av fortidens landskap, antyder at [[avskoging]], omdanningen av tidligere skogsland til jordbruksland, kan ha ført til redusert [[evapotranspirasjon]] og således også nedbør, noe som økte graden av naturlig tørke.<ref>Oglesby, Robert J. et al. (2010): [http://www.agu.org/pubs/crossref/2010/2009JD011942.shtml «Collapse of the Maya: Could deforestation have contributed?»] i: ''Journal of Geophysical Research'', Vol. 115, D12106, 10 s. 2010. doi:10.1029/2009JD011942</ref><ref>Suck, Christine (21. juni 2011): [http://ir.lib.uwo.ca/cgi/viewcontent.cgi?article=1129&context=totem The Classic Maya Collapse] (PDF), ''Totem: The University of Western Ontario Journal of Anthropology'', Volume 16, Issue 1, Article 4, The University of Western Ontario</ref> En studie publisert i ''[[Science]]'' i 2012 fant ut at beskjedent reduksjon i nedbør, tilsvarende til kun 25 til 40 prosent i årlig nedbør, kan ha vært det avgjørende vendepunktet for mayakulturens sammenbrudd. Basert på prøver fra innsjøer og sedimenter fra [[grotte]]r i området rundt betydelige mayabyer, har forskerne vært i stand til å avgjøre mengden av årlig nedbør i regionen. Milde tørkeperioder som skjedde i årene mellom [[800]] og [[950]] var nok til raskt redusere tilgjengeligheten på åpent vann.<ref>[http://www.sciencedaily.com/releases/2012/02/120223142455.htm «Classic Maya Civilization Collapse Related to Modest Rainfall Reductions, Research Suggests»]. ''Science Daily''. 23. februar 2012. Se komplett artikkelsitering fra ''Science'' ved slutten av artikkelen.</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-17149812 «Mild drought caused Maya collapse in Mexico, Guatemala»]. ''BBC News''. 25. februar 2012</ref> Ytterligere en undersøkelse i samme tidsskrift støtter og utvider denne konklusjonen basert på isotopanalyser av mineraler i en [[stalagmitt]] (dryppstein). Artikkelen argumenterer at mye nedbør i årene mellom 440 og 660 e.Kr. gjorde det mulig for mayakulturen å blomstre i første omgang, og at mens milde tørkeperioder i de påfølgende årene førte til omfattende krigføring, uro og nedgang for mayasivilisasjonen, var det den langvarige tørkeperioden mellom [[1020]] og [[1100]] e.Kr. som til sist ble katastrofalt for samfunnet.<ref>[http://www.sciencemag.org/content/338/6108/788.full «Development and Disintegration of Maya Political Systems in Response to Climate Change»] i: ''Science'' 9. november 2012: Vol. 338 no. 6108 s. 788-791. DOI:10.1126/science.1226299</ref> En rask klimaendring forekommer når påvirkningen av klimasystemet fører til at en terskel krysses og går brått over i en ny tilstand. Selv en langsom endring i den ytre påvirkningen kan føre til en slik brå endring. Særlig dramatiske konsekvenser er knyttet til tørke, slik som tilfellet var med mayakulturen i klassisk tid.<ref>Seip, Hans Martin: [http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10230 «Forskere varsler overraskelser»] {{Wayback|url=http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10230 |date=20130626040537 }}, ''Cicero''</ref>

=== Postklassisk periode ===
[[Fil:Uxmal, Nunnery Quadrangle.jpg|thumb|Uxmal, Nunnery Quadrangle]]
I løpet av den påfølgende postklassiske perioden (fra 900- til tidlig på 1500-tallet) vedvarte utviklingen i de nordlige sentrene, karakterisert av et økende mangfold i ytre påvirkninger. Mayabyene i det nordlige lavlandet i Yucatán fortsatte å blomstre i ytterligere århundrer. En del av de betydningsfulle stedene i denne tidsalderen var [[Chichen Itza]], [[Uxmal]], [[Edzná]], og [[Coba]]. Etter nedgangen til de herskende dynastiene i Chichen og Uxmal, styrte byen [[Mayapan]] hele Yucatánhalvøya fram til et opprør i [[1450]]. Området forfalt deretter til å strides med andre bystater inntil Yucatán ble erobret av spanjolene. Navnet på byen Mayapan kan være kilden til ordet «Maya», som hadde en mer geografisk begrenset betydning i Yucatec og for koloniale spanjolene, og fikk først sin nåværende betydning på 1800- og 1900-tallet.

Mayafolk som [[Itzafolket|Itza]], [[Ko'woj]] og Yalain-gruppene i sentrale Peten overlevde sammenbruddet i den klassiske perioden i mindre antall og ved 1250 hadde de reorganisert seg ved å opprette konkurrerende bystater. Itzafolket opprettholdt deres hovedstad ved Tayasal (også kjent som Noh Petén), et arkeologisk sted antatt å ligge under dagens moderne by [[Flores (Guatemala)|Flores]] i Guatemala på innsjøen Petén Itzá. Den hersket over et område som strakte over regionen rundt innsjøen, og omsluttet samfunnet Eckixil ved innsjøen Quexil.<ref>Schwarz, Kevin R. (2004): [http://www.famsi.org/reports/02007/index.html «Understanding the Classic to Postclassic Architectural Transformation of Rural Households and Communities in the Quexil-Petenxil Basins, El Petén, Guatemala»], FAMSI</ref> Ko'woj hadde deres hovedstad ved [[Zacpeten]]. De postklassiske mayastatene fortsatte også på det sørlige høylandet. Et av nasjonene i dette området var [[quiché]]folkets kongedømme Q'umarkaj, som var ansvarlig for det best kjente mayiske arbeidet innenfor [[historiografi]] og [[mytologi]] i ''[[Popol Vuh]]''. Andre høylandskongedømmer var [[mamfolket]] basert i Huehuetenango mens [[kaqchikelfolket]] var lokalisert ved Iximche. Chajomafolket var basert i [[Mixco Viejo]] <ref>Love (2007), s. 305. Sharer (2006), s. 621, 625.</ref> og [[chujfolket]] var i [[San Mateo Ixtatán]].

=== Koloniperioden ===
[[Fil:Comalcalco.jpg|thumb|right|Mayaruiner i Mexico.{{Byline|Miguel Marn, 2005}}]]
Kort tid etter deres første ekspedisjon til regionen, innledet [[Spania|spanjolene]] en rekke forsøk på erobre og underkaste mayaene. De innfødte var fiendtlig mot de fremmede med god grunn for forsøket på å etablere en koloni på mayaenes område på [[Yucatán]]halvøya og høylandet i [[Guatemala]]. Den spanske kampanjen kom til å bli en langvarig og farlig prosjekt for ''[[conquistador]]ene'', erobrerne, og det kom til ta rundt 170 år og titusener av indianske hjelpestyrker før spanjolene etablerte fast kontroll over hele mayaområdet.

I motsetningen til [[Aztekere|aztekernes]] og [[Inkariket|inkaernes]] riker, var det ikke et enkeltstående politisk senter som kunne bli erobret og således også knuse den kollektive motstanden. Isteden måtte de spanske styrkene angripe, erobre, og underkaste tallrike uavhengige mayaenheter, bortimot en for en, og mange av dem ga fra seg en innbitt motstand. Mange av conquistadorene var motivert av utsiktene til stor rikdom som skulle bli erobret, helst metaller som [[gull]] eller [[sølv]]. Imidlertid var mayaenes landområder fattige på nettopp disse ressursene. Det ble en annen faktor som bremset de spanske planene om erobring da de isteden ble tiltrukket av rapporter om store rikdommer i sentrale [[Mexico]] eller [[Peru]].

Spanjolene hadde ingen respekt for den kulturen de møtte. For [[Den katolske kirke|den spanske kirke]] var de innfødte [[Hedendom|hedninger]]. Kirken og representantene for de spanske myndighetene ødela det de kom over av mayatekster og annet som ble definert som hedensk. Med ødeleggelsene forsvant også kunnskapen om mayaenes skriftsystem. Ved en tilfeldighet har likevel tre førkolumbiske bøker datert til den postklassiske perioden blitt bevart.<ref>Sharer, Robert J.; Traxler, Loa P. (2006): [http://books.google.no/books?id=YdgXZao23l0C&pg=PA125&lpg=PA125&dq=pre-Columbian+maya+texts&source=bl&ots=zZfwmLtzw4&sig=05GkltBtUfrr5l1a64MZcDpRrw0&hl=no&sa=X&ei=-TitUMTiMJPO4QS284H4AQ&sqi=2&ved=0CF0Q6AEwBA#v=onepage&q=pre-Columbian%20maya%20texts&f=false ''The Ancient Maya''], (6. utg.) Stanford University Press, ISBN 0-8047-4817-9. s. 126</ref><ref>Bøkene er kjent som ''Madrid-kodeksen'', ''[[Dresden Codex|Dresden-kodeksen]]'', og ''Paris-kodeksen''</ref> De siste mayastatene, itzafolket i [[Tayasal]] og byen [[Ko'woj]] i [[Zacpeten]] klarte å holde spanjolene fra livet en lang tid før de til sist ble nedkjempet av spanjolene så sent som [[1697]].