Redigerer Max Müller (offiser) (avsnitt)

== Treårskrigen ==
I 1846 ble Müller kaptein av 2. klasse og ble forflyttet til København som [[kompanisjef]] ved 4. bataljon. I 1848 rykket han i felten  med 4. Bataljon. Det varte ikke lenge før han fikk rykte for å være en av hærens dyktigste offiserer, og han førte kompaniet sitt ved [[Bov]], [[Schleswig|Slesvig]], [[Nybøl]] og [[Dybbøl Banke|Dybbøl]], i [[Sundeved]] under aprildagene [[1849]] og [[Slaget ved Isted|ved]] [[Isted]]. Her la han særlige føreregenskaper for dagen, da han, tjenestegjorde ved [[Krabbe]]s [[brigade]] under kampen ved [[Vedelspang]]. Her gikk han i spissen for to kompanier og gjenerobret [[Katbæk Skov]] der opprørerne hadde satt seg fast. Igjen og igjen lot han blåse: «Gå på», og han gikk selv på med [[Bajonett (våpen)|bajonett]] da de fordrev motstanderne. Etter dette fikk han stor forkjærlighet for dette våpenet og han ga folkene sine øvelser i bajonettangrep så lenge han stod i tjenesten. I løpet av krigen ble han i 1848 [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrogordenen]].

Etter krigen kom Müller til 1. Forstærkningsbataljon samt flere avdelinger og i [[1852]] til 13. bataljon, der han i [[1853]] ble [[major]], men han fikk året etter kommando over 1. Bataljon i Rendsborg som [[oberstløytnant]] uten ansiennitet (med ansiennitet fra [[1857]]). Ni år tilbrakte med å herde sine københavnske rekrutter, som ikke alltid var greie å lede, ved anstrengende øvelser på [[ekserserplass]]en og i terrenget. Han klarte i løpet av kort tid å gjøre [[bataljon]]en til Hærens best utdannede avdeling. Her hersket jerndisiplin. Han ble av den grunn allerede i [[1850-årene]] kjent i vide kretser, til og med da han ved sitt studium av [[taktikk]]en var en av dem som først hadde øye for fordelen ved å lede kompaniene i kolonner. I [[1858]] ble han [[Dannebrogsmann]].