Redigerer Max Immelmann (avsnitt)

== Krigstjeneste ==
Da krigen startet ble Immelmann kalt til aktiv tjeneste, overført til ''[[Luftstreitkräfte]]'' og sent til [[Johannisthal Air Field]] for pilottrening i november 1914. Han ble først stasjonert i det nordlige Frankrike for å fly rekognoseringstokter, Den 3. juni ble han skutt ned av et fransk jagerfly. men klarte å manøvrere seg ned trygt utenfor de tyske linjer.  Han fikk [[Jernkorset]], fordi han hadde maktet å lande trygt uten vesentlige skader på flyet.

Immelmann ble en av de første tyske jagerflyvere og bygget raskt opp en imponerende liste over seire. Han ble kjent som ''Ørnen fra Lille'' (''Der Adler von Lille''). Han vant sin første luftseier den 1. august 1915:
  
<blockquote> ''Som en hauk, jeg dukket--- og fyrte av mitt maskingevær. For et øyeblikk trodde jeg at jeg ville fly rett inn i hans fly. Jeg hadde fyrt av omtrent 60 skudd da mitt gevær satte seg fast. Det var en fortvilet situasjon for de fastlåste geværet krevde at jeg måtte bruke begge hender. Jeg måtte fly. fullstendig uten å holde i stikka''.</blockquote>

Løytnant William Reid kjempet tilbake som en helt, fløy med sin ene hånd mens han holdt en pistol i den andre. Likevel, 450 skudd fra Immelmann hadde sin virkning. Reid fikk fire skudd i sin venstre arm, hans motor stoppet og forårsaket en crashlanding. Immelmann landet like ved, tok Reid til fange og gav ham førstehjelp.

Immelmann spøkte med stillingen som tidvis å være Tysklands ledende flyveress. Vekslet i stillingen med et annet ess; [[Oswald Boelcke]]. Han lå etter Boelcke da han noterte sin sjette seier, og den andre til å få ''Royal House Order of Hohenzollern'' for denne bedrift den 15. desember. Immelmann skjøt ned sitt syvende og hadde nå en ubestridt ledelse.
  
Immelmann var den første pilot til å få ''[[Pour le Mérite]]'', Tysklands høyeste militære æresbevisning, han fikk denne den dagen han kunne notere seg for sin åttende nedskytning. En medalje som også ble kjent som ''Blue Max'' som en æresbevisning til Immelmann. Han fikk medaljen overbragt av Keiser [[Wilhelm II]] den  12. januar 1916. Oswald Boelcke fikk sin samtidig.

Boelcke scoret igjen, to dager senere. Immelmann ville følge ham i racet om å være det fremste flyveress i de neste fire måneder. De stod likt den 13. mars med elleve hver, for så å miste ledelsen den 19. Tok igjen ledelsen påskedag 23. april; 14 mot 13, og mistet det igjen for alltid 1. mai. Det var på denne tid, 25. april at Immelmann fikk en lærdom om de forbedringer som var gjort med britiske fly og den taktikk britiske jagerpiloter benyttet. Som det tyske ess han var, beskrev han sitt angrep mot to britiske [[Airco DH.2]], 
<blockquote>''De arbeidet fantastisk sammen ... og sendte en serie på 11 skudd inn i mitt fly. Bensintanken, bardunene i skroget, understellet og propellen ble truffet. Det var langt fra noen hyggelig situasjon....''</blockquote>
Den 31. mai fløy Immelmann, [[Max Ritter von Mulzer]], og en annen  tysk pilot og angrep en formasjon på syv britiske fly. Immelmann fløy en [[Fokker E.IV]], og skjøt med det synkroniserte gevær gjennom propellen, men synkroniseringen fungerte ikke og han skjøt av tuppen på den ene propellbladet, noe som førte til ubalanse i motoren. Ristingen av den ubalanserte propellen rystet motoren løs fra sine fester enda før har rakk på slå av tenningen og foreta en nødlanding i glideflukt.