Redigerer Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir (avsnitt)

=== KL Mauthausen ===
[[File:Bundesarchiv Bild 192-308, KZ-Mauthausen, Himmlervisite.jpg|thumb|[[Himmler]] og [[Karl Wolff]] på besøk i 1941. [[Otto Kumm]] til venstre for Himmler, leirsjef [[Franz Ziereis]] til høyre for Himmler. [[August Eigruber]] (i lys kappe) ble hengt etter krigen for forbrytelsene i leiren.]]
Den 7. august 1938 ble fanger fra [[Dachau konsentrasjonsleir]] sendt til Mauthausen utenfor [[Linz]] for å begynne byggingen av en ny leir. Stedet ble valgt ut som egnet plassering for en slaveleir på grunn av sin beliggenhet i nærheten av et granittbrudd, og på grunn av sin nærhet til Linz.<ref name="Stan1977" /> Selv om leiren fra starten av var kontrollert av den tyske stat, ble den grunnlagt av et privat selskap som et kommersielt foretak. Eieren av granittbruddet Wiener-Graben var et [[DEST]]-selskap: et akronym for ''Deutsche Erd- und Steinwerke GmbH''. Selskapet, ledet av [[Oswald Pohl]], som også var en høytstående befal i [[Schutzstaffel|SS]], leide steinbruddet fra byen [[Wien]] fra 1938, og startet byggingen av Mauthausen-leiren.<ref name="STG">[[Rudolf A. Haunschmied]]; Jan-Ruth Mills; Siegi Witzany-Durda: ''St. Georgen-Gusen-Mauthausen - Concentration Camp Mauthausen Reconsidered''. Norderstedt: Books on Demand (2008). ISBN 978-3-8334-7610-5 {{Språkikon|en}}</ref> Året etter ble byggingen av den første leiren utenfor Gusen beordret. 

Granitten som ble hentet ut fra steinbruddet, hadde tidligere blitt brukt til brosteinlegging av Wiens gater, men da styresmaktene i Tyskland hadde planer om en total ombygging av de største tyske byene i henhold til planene utformet av [[Albert Speer]] og andre arkitekter av [[nasjonalsosialistisk arkitektur]],<ref>[[Albert Speer|Speer, Albert]]: ''Inside The Third Reich''. The Macmillan Company (New York, 1970). ISBN 0-88365-924-7 {{Språkikon|en}}</ref> hvor det ville være behov for store mengder granitt. Pengene til byggingen av Mauthausen-leiren ble hentet fra ulike steder, og inkluderte kommersielle lån fra [[Dresdner Bank]] og den Praha-lokaliserte [[Escompte Bank]], det såkalte [[Reinhardt-fondet]] (som innebar penger stjålet fra konsentrasjonsleirenes egne fanger), og fra [[Tysk Røde Kors]].<ref name="Stan1977" />{{#tag:ref|Oswald Pohl, som i tillegg til å være et høytstående medlem av SS, eier av DEST og flere andre selskaper, samt administrativ leder og kasserer av en rekke nasjonalsosialistiske kontrollerte organisasjoner, var også administrerende direktør i Tysk Røde Kors. I 1938 overførte Pohl 8 000 000 RM fra medlemskontingentene til en av SS' kontoer (SS-Spargemeinschaft e. V.), som i 1939 donerte alle innskudd til DEST.<ref name="Stan1977" />|group=upper-alpha}}

Mauthausen var i begynnelsen en interneringsleir for vanekriminelle, prostituerte,<ref>Żeromski, Tadeusz: ''Międzynarodówka straceńców'', ss. 76ff. Książka i Wiedza (Warszawa, 1983). ISBN 83-05-11175-X {{Språkikon|pl}}</ref> og andre som falt under kategorien «uforbederlige lovbrytere». Fra 8. mai 1939 var leiren en arbeidsleir, og ble primært brukt til internering av politiske fanger.<ref>Maršálek, Hans: ''Die Geschichte des Konzentrationslagers Mauthausen''. Österreichischen Lagergemeinschaft Mauthausen u. Mauthausen-Aktiv Oberösterreich (Wien/Linz, 1995) {{Språkikon|de}}</ref>