Redigerer Maur (avsnitt)

== Utseende ==
[[Fil:Hym-head-formicinae-lasius-.gif|thumb|left|Hodet til en jordmaur i slekten ''Lasius''. Knebøyde antenner. Munnen har kraftige kjever. Tre [[Medianøye|punktøyne]] på pannen, [[Fasettøye|fasettøynene]] er ikke særlig store og ligger plant med hodet.]]
[[Fil:Septembre 2004 11.jpg|thumb|Maur (arbeidere og dronning)]]

[[Fil:Bladlus02.jpg|thumb|left|Mange maur beskytter [[bladlus]] og får [[honningdugg]] tilbake. Her på stilk av [[rødknapp]].]]

Mauren har et kuleformet kroppsledd (''[[pedicel]]''), mellom [[Thorax (leddyr)|brystet]] (''thorax'') og [[bakkropp]]en (''abdomen''), dette leddet er hos vepsene sammenvokst med brystet.

[[Hode (insekt)|Hodet]] har knebøyde [[Antenne (insekt)|antenner]], det vil si at de har et langt ledd først, som er omtrent så langt som halve antennen. Deretter kommer flere små ledd som er runde, eller litt avlange.

Foruten [[Fasettøye|fasettøynene]] er det tre [[Medianøye|punktøyne]] plassert i en trekant på pannen. Noen arter mangler øyne og er blinde.

Munnen domineres av noen kraftige kjever, som er svært store hos mange arter. De brukes både som forsvars- og angrepsvåpen. Med dem kan maur løfte og bære med seg mat og bygningsmaterialer til bolet, og de kan løfte og bære med seg mange ganger sin egen vekt. Kjevene brukes også til å dele opp større gjenstander.

De fleste maur i et samfunn er vingeløse og kalles for ''arbeidere'' (sterile hunner). Noen arter har også ufruktbare og oftest betydelig større hunner som kalles ''soldater''. Noen arter har arbeidere med forskjellige størrelser, som utfører forskjellige oppgaver.

''Dronningene'' (de forplantningsdyktige hunnene) og ''hannene'' har som regel [[Vinge (insekt)|vinger]] («flyvemaur»). Hos noen arter er det imidlertid bare ett av kjønnene som har vinger. Under svermingen, som består av kjønnsindivider (forplantningsdyktige), kan det være ''arbeidere'' med vinger. Når et nytt sted er valgt, biter disse arbeiderne av seg vingene. Kjønnsindividene er gjerne betydelig større enn arbeiderne. I Norge foregår svermingen ofte sensommers, men noen arter svermer alt i april–mai, iallfall i sørlige lavlandsstrøk.

De fleste maur er under 1&nbsp;cm lange. Hos [[bulldogmaur]]ene, som vesentlig finnes i [[Australia]], blir arbeiderne ofte 2–3&nbsp;cm. Kjønnsindividene hos noen maurarter kan bli opptil 4&nbsp;cm. Dronninger av [[stokkmaur]], de største maurene funnet i Norge, blir 15–18&nbsp;mm; arbeiderne 6–14&nbsp;mm.

Noen arter har brodd og kan gi til dels smertefulle stikk. I Norge gjelder dette bl.a. de små [[eitermaur]]ene. Andre, bl.a. de fleste større norske artene, mangler brodd. I stedet kan de bite hardt og sprøyte «gift» i såret, eller de kan bøye bakkroppen under seg og sprøyte giften et stykke av gårde («pissemaur», engelsk «pismire»). Giften kalles ''[[maursyre]]'' og minner om et stoff som også fins i enkelte [[planter]].