Redigerer Matronekult (avsnitt)

== I Norden og i kristen tid ==
Selv om kjerneområdene for kulten var oldtidens [[Germania]], østlige [[Gallia]] og nordlige [[Italia]] nådde dens utstrekning så langt som til dagens [[Skottland]], [[Frisland]], sørlige [[Spania]] og til [[Roma]].<ref name="Hodge">Hodge, Winifred (1998): [http://www.friggasweb.org/matrons.html ''Matrons and Disir: The Heathen Tribal Mothers'']</ref> Matronene har også blitt sammenlignet med de kvinnelige maktene i nordisk sammenheng og i [[norrøn mytologi]]: [[diser]], [[Valkyrje|valkyrjer]] og [[Norne|norner]], eksempelvis de tre nornene Urd, Skuld og Verdande som satt ved brønnen Urdarbrunn under [[Yggdrasil]] og spinnet på lagnadsveven, som viste skjebnen til alle mennesker og æser.<ref>Simek 2003, sidene 124-128</ref>

Seks hundre år etter blomstringstiden for den kontinentale matronekulten finnes det beskrivelser i [[Saxo Grammaticus]]' ''[[Gesta Danorum]]'' i hva som Saxo kaller en «helligdom for norner med bilder av tre sittende nymfer» i [[Norden]], noe som synes tilsvarende til arkeologiske funn av matronetempler på kontinentet.<ref>Simek, Rudolf (1993): ''Dictionary of Northern Mythology'', D. S. Brewer, side 207</ref>

I [[Norge|norsk]] [[Folkeminne|folkloristisk]] materiale fra tiden etter [[reformasjonen]] er det flere eksempler på «helbredende møyer» som opptrer i grupper av tre etter europeisk mønster. Det kan tyde på det også i Norge har eksistert kristne kvinnelige helgener i grupper av tre i [[katolsk]] tid som muligens tilsvarte og var en videreføring av tradisjoner som gikk tilbake til norrøn og germansk hedensk kult med kvinnelige makter i grupper på to eller tre.<ref>Grambo 1974</ref>

De tre Mariaer, [[Maria av Kleofas]]; [[Maria Magdalena]]; og [[jomfru Maria]] (eventuelt Salome, mor til [[evangelisten Johannes]]), har blitt teoretisert som en kristen versjon av matronene fra førkristen tid.<ref>R. Pascal observerte i «On the origins of the liturgical drama of the Middle Ages», ''[[The Modern Language Review]]'', 36.3 [Juli 1941:369-387] ss. 372, at hedenske kilder til kristne liturgiske drama at «de tre Mariaer er en kristengjort utgave av keltisk-germanske guddommer, mødrene (''matres'', ''matroner'') til viss kult er bevitnet i hundrevis av inskripsjoner ved Rhinen». Han oppga ytterligere en referanse i Stumpfl, R. (1936): ''Kultspiele der Germanen als Ursprung des mittelalterlichen Dramas'' (Berlin, 1936:215ff).</ref>