Redigerer Mathismarkens Bataljon (avsnitt)

==== 1887-1987 ====
Mathismarkens Bataljon ble stiftet 15. juni 1887 som Kårdekorps, men allerede året etter var de blitt bataljon. Deres første fane fikk korpset i 1888. Olaf Severin M. Marthinussen ble korpsets første sjef, mens Rennebanen på Meyermarken ble korpsets første eksersisplass. Etter Bergensbrannen i 1916 ble det på Rennebanen reist en rekke brakker for å avhjelpe boligsituasjonen, og ny eksersisplass ble krysset Geble Pedersens gate – Øvre Sandviksvei, på folkemunnen omtalt som «planen». Her holder korpset fremdeles til i dag.

Årene 1897-1901 deltok Mathismarkens Bataljon på fellesutmarsjer med Sandvikens og Skansens Bataljoner, i 1898 var den for første gang med i 17. mai – toget, og den første kjente landturen gikk til Tertnes i Åsane i 1900 med 127 soldater og offiserer. Siden har landturene vært mange og varierte.

Mathismarkens storhetstid faller sammen med sjefsårene til Harald Jensen i 1914-16. Mer enn 500 gutter skal ha vært samlet under bataljonen mørkeblå fane ved en utmarsj i 1914. 1925 var et stort år i korpsets historie: 25 Hellebarder, 25 skottehuer, 25 par hvite hansker og 25 sløyfer og sjef ble skjenket korpset av korpskaptein Karl Hagenes. En annen milepæl var 1933 da tregeværene som soldatene i korpset hadde båret siden stiftelsen, ble byttet ut med moderne rifler, og korpset fikk sin egen marsj – «Når våren viser sine tegn» komponert av Odd Walle.

Under krigen tapte korpset det aller meste av sine eiendeler, og det var et stort løft for å få korpset på beina igjen. Men takket være arbeidet til buekorpshøvdingen Magnar Myrmel og hans råd, ble Mathismarken stablet på beina i årene 1946-47.

I 1966 ble Eldre Mathismarksgutters Forening stiftet med Knut K. Tønnesen som formann. Nye uniformer, blå jakker med røde belter, fikk korpset i 1973 og i 1974 kunne Mathismarkens Bataljon flytte inn i eget rådslokale i Egedes Gate 11.