Redigerer Matematisk modell (avsnitt)

== Modelleringsprosessen ==

Matematisk modellering som arbeidsprosess kan i seg selv beskrives med en idealisert modell, og to ulike modeller er her kalt ''Modell A'' og ''Modell B''.  

I ''Model A'' deler en prosessen inn i seks ulike steg:<ref name=SIAM1/>

# Identifikasjon:  I det første steget må en identifisere at det er et problem som trenger løsning og beskrive problemstillingen.  En må også bestemme seg for hva en ønsker å oppnå med en modell.
# Formulering:  Problemet må bli gitt en matematisk formulering.
# Løsning:  Den matematiske formuleringen er som oftest i form av en problemstilling som krever en løsning.  Svært ofte vil en måtte nøye seg med en tilnærmet løsning.
# Beregning: En eksakt eller tilnærmet løsning vil ofte kreve en numerisk beregning, som oftest utført ved hjelp av en [[datamaskin]].
# Kommunikasjon:  I det siste steget må det beregnede svaret tolkes og kommuniseres til den eller de som trenger å kjenne resultatet.

En modellberegning utført på en datamaskin kalles gjerne en [[datasimulering|simulering]].  

''Modell B'' inneholder de samme stegene i en noe mer komprimert form:<ref name=SHIER/>

# Formulering av problemet i den virkelige verden.
# Formulering av den matematiske modellen.
# Konstruksjon av en matematiske løsning.
# Tolking av den matematiske løsningen i den virkelige verden.  

Både ''Modell A'' og ''Modell B'' framhever den iterative karakteren av modelleringsprosessen, der en ofte må gå fram og tilbake mellom ulike steg.  
Begge modeller understreker også betydningen av 
tolkning av de matematiske resultatene sett i relasjon til den opprinnelige problemstillingen. Verifikasjonsprosessen som må gjøres for å prøve ut gyldigheten til modellen, er en del av dette tolkningssteget.