Redigerer Matematikk i norsk skole (avsnitt)

==Matematikk i de ulike trinnene==
Den nåværende læreplanen for norsk skole kalles [[Kunnskapsløftet]], og den ble innført i 2006. I forhold til den forrige planen er denne planen kortere, og den har klarere mål. Det er fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag, og det å kunne regne er en av disse grunnleggende ferdighetene.  ''Matematikk i dagliglivet'' er forsvunnet som eget målområde, og matematikkens historie er også tonet sterkt ned. Planen sier lite eller ingenting om arbeidsmåter. Det er opp til hver enkelt skole og lærer å fastlegge. Kunnskapsløftet har formulert mål for hva elevene skal kunne etter 2., 4., 7. og 10. trinn. I tillegg er planene for videregående skole for første gang tatt med i samme læreplan som grunnskolens.

===Småskoletrinnet (1.-4. trinn)===
I småskolen er det sterkt fokus på [[tall]] og telling. Etter 2. trinn skal barna blant annet kunne telle til 100, og de skal ha utviklet varierte strategier for [[addisjon]] og [[subtraksjon]] av tosifrede tall. Barna skal også kunne kjenne igjen og beskrive en del [[geometri]]ske figurer, og de skal kjenne til speiling og mønster.

På 4. trinn skal elevene bli enda bedre kjent med posisjonstallsystemet, og de skal kunne bruke både positive og [[negative tall]], [[brøk]] og [[desimaltall]]. De skal også kunne den lille multiplikasjonstabellen, og de skal kunne kjenne igjen og beskrive ulike tallmønstre. De skal ha lært om flere geometriske figurer, både to- og tredimensjonale, og de skal ha lært en del mer om måling. De skal også kunne samle inn data og presentere dem i søylediagram og tabeller.

===Mellomtrinnet (5.-7. trinn)===
Når elevene er ferdig med 7. trinn skal de ha lært enda mer om tall og tallregning, og de skal også begynne å bli kjent med [[algebra]]. De skal kunne bruke [[regneark]] til å utføre enkle beregninger, og de skal ha blitt kjent med notasjonen for formler i regneark. I geometri skal de blant annet ha lært å bygge tredimensjonale figurer og tegne i perspektiv med ett forsvinningspunkt. De skal ha lært enda mer om måling og måleenheter, og de skal blant annet kunne bruke [[målestokk]] til å beregne avstander.

Barna skal også kunne planlegge og gjennomføre [[spørreundersøkelse]]r, og de skal kunne beregne [[sannsynlighet]] i dagligdagse sammenhenger, [[Spill (lek)|spill]] og eksperiment.

===Ungdomstrinnet (8.-10. trinn)===
Når elevene er ferdig med ungdomstrinnet skal de kunne regne med hele tall, desimaltall, brøk, [[prosent]], promille og tall på standardform. De skal også kjenne til [[primtall]] og [[kvadratrot]]. De skal ha lært en del algebra, og de skal blant annet kunne faktorisere enkle algebraiske uttrykk.

I geometri skal de nå også kjenne til [[Pythagoras' læresetning]] og formlikhet. De skal kjenne til en rekke geometriske figurer, og de skal kunne beregne lengde, omkrets, vinkler, areal, volum m.m.. De skal kunne bruke [[database]]r til å søke etter statistiske data, og de skal kunne vise [[kildekritikk]].

På ungdomstrinnet skal elevene også ha lært om [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]] representert ved grafer, formler, tabeller og tekst.

===Videregående skole ===
I [[videregående skole]] bygger en videre på kunnskapene fra grunnskolen i tall og algebra, geometri, [[statistikk]], sannsynlighet og [[kombinatorikk]], samt funksjoner og funksjonsdrøfting. I tillegg er ''[[økonomi]]'' og ''kultur og modellering'' nye emner. I det sistnevnte hovedområdet kommer også matematikkens historie inn.