Redigerer Masada (avsnitt)

== Historie ==
Festningen ble bygget av Kong [[Herodes den store]]. Dette var Herodes sikreste tilfluktssted. Det var, og er, stupbratte klipper på alle kanter, det var store sisterner med vann og enorme kornlagre. Herodes skulle være forberedt dersom han ble angrepet. Han fikk også bruk for festningen, men de fleste forbinder Masada med en liten gruppe ekstremistiske jøder kalt [[seloter]] (engelsk: «zealot», fanatiker) som begikk kollektivt selvmord inne i festningen.

Etter å ha vært i frontlinjen i stridighetene mellom jøder og romere, hadde selotene gjort seg svært upopulære bant de andre jødene. Selotene rømte ut i ørkenen, inntok festningen og holdt stand i tre år mot romersk [[beleiring]] (ca. [[69]]-[[72]] e.Kr.). Det klarte de på grunn av Herodes matlagre, som fortsatt var der sju til åtte tiår etter hans død (ca. 4 f.Kr.). Ved hjelp av en angrepsrampe og tårn med [[rambukk]] klarte romerne å innta festningen. Dette var problematisk i begynnelsen ettersom de beleirede selotene kastet stein og drepte bygningsarbeiderne. Etter hvert tvang romerne jødiske slaver til å bygge rampen. Da sluttet selotene å kaste stein, og etter ca. 3 år var rampen ferdig og romerne inntok festningen. 

Natten før forsto selotene at romerne ville klare å trenge inn til dem. De hadde et møte om hva de skulle gjøre. Selotene visste at de nå kunne velge å gjøre en av to ting: Hvis de ble tatt til fange ville de bli slaver av romerne. Alternativet var at romerne kom inn og fant dem alle døde. Selv om selvmord er helligbrøde i jødisk tro ble de enige om at et kollektivt selvmord ville være bedre enn romersk fangenskap. Det ble besluttet at alle menn skulle drepe sin egen familie. Så skulle ti utvalgte menn drepe alle de andre mennene. Deretter skulle en av de ti drepe de siste ni mens den aller siste mannen skulle begå selvmord. Det førte til at 960 menn, kvinner og barn døde – ikke ved romernes hånd, men ved selotene selv. Det var bare i underkant av 10 kvinner og barn som hadde gjemt seg nede i vannsisternesystemet som slapp levende fra det. Masadamassakren er i dag en historie mange jøder ser på med stolthet, om enn med en blandet stolthet. Etter slaget ble Masada i stor grad glemt, og de siste innbyggerne var [[Østromerrike|bysantinske]] [[munk]]er, som forlot festningen på 400-500-tallet.