Redigerer
Masada
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Festningen ble bygget av Kong [[Herodes den store]]. Dette var Herodes sikreste tilfluktssted. Det var, og er, stupbratte klipper på alle kanter, det var store sisterner med vann og enorme kornlagre. Herodes skulle være forberedt dersom han ble angrepet. Han fikk også bruk for festningen, men de fleste forbinder Masada med en liten gruppe ekstremistiske jøder kalt [[seloter]] (engelsk: «zealot», fanatiker) som begikk kollektivt selvmord inne i festningen. Etter å ha vært i frontlinjen i stridighetene mellom jøder og romere, hadde selotene gjort seg svært upopulære bant de andre jødene. Selotene rømte ut i ørkenen, inntok festningen og holdt stand i tre år mot romersk [[beleiring]] (ca. [[69]]-[[72]] e.Kr.). Det klarte de på grunn av Herodes matlagre, som fortsatt var der sju til åtte tiår etter hans død (ca. 4 f.Kr.). Ved hjelp av en angrepsrampe og tårn med [[rambukk]] klarte romerne å innta festningen. Dette var problematisk i begynnelsen ettersom de beleirede selotene kastet stein og drepte bygningsarbeiderne. Etter hvert tvang romerne jødiske slaver til å bygge rampen. Da sluttet selotene å kaste stein, og etter ca. 3 år var rampen ferdig og romerne inntok festningen. Natten før forsto selotene at romerne ville klare å trenge inn til dem. De hadde et møte om hva de skulle gjøre. Selotene visste at de nå kunne velge å gjøre en av to ting: Hvis de ble tatt til fange ville de bli slaver av romerne. Alternativet var at romerne kom inn og fant dem alle døde. Selv om selvmord er helligbrøde i jødisk tro ble de enige om at et kollektivt selvmord ville være bedre enn romersk fangenskap. Det ble besluttet at alle menn skulle drepe sin egen familie. Så skulle ti utvalgte menn drepe alle de andre mennene. Deretter skulle en av de ti drepe de siste ni mens den aller siste mannen skulle begå selvmord. Det førte til at 960 menn, kvinner og barn døde – ikke ved romernes hånd, men ved selotene selv. Det var bare i underkant av 10 kvinner og barn som hadde gjemt seg nede i vannsisternesystemet som slapp levende fra det. Masadamassakren er i dag en historie mange jøder ser på med stolthet, om enn med en blandet stolthet. Etter slaget ble Masada i stor grad glemt, og de siste innbyggerne var [[Østromerrike|bysantinske]] [[munk]]er, som forlot festningen på 400-500-tallet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon