Redigerer Martini-Henry (avsnitt)

=== Jakten på en permanent baklader ===
[[Fil:Martini Henry Action Parts.jpg|thumb|right|Martini-Henrys mekanisme hadde få deler og var svært driftssikker]]
I den [[andre slesvigske krig]] i 1864 ble for første gang det tyske [[Tennålsgevær]] fra 1841 brukt i kamp, og det ble straks klart at [[munnlader]]e var i ferd med å bli foreldet som millitærvåpen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Willbanks, J.H.|tittel=Machine guns and submachine guns an illustrated history of their impact|utgivelsesår=2004|forlag=ABC-CLIO|utgivelsessted=Santa Barbara, Calif.|utgave=1|isbn=978-1851094806|kapittel=Organ batteries and mechanical machine guns.|side=36}}</ref> Den britiske hæren satte derfor i gang et prosjekt for å bygge om sine gamle [[Modell 1853 Enfield|1853 Enfield]] munnladere til bakladeren, og i 1866 lanserte den den ombygde [[Snider-Enfield]]. Snider-konverteringen var imidlertid bare ment som et midlertidig tiltak, og den samme komiteen satte året etter i gang med å finne en ny, permanent baklader.<ref name="Myatt" />

Utviklingen av skytevåpen var i denne perioden inne i en rivende utvikling, og mens britene prøvde ut nye modeller utviklet både [[Tyskland]] og [[Frankrike]] nye geværer med [[sylinderlås]] for metallpatroner (henholdsvis [[Gewehr 71]] og [[Gras Modell 1874|Gras 1874]]). Britene ønsket imidlertid ikke en rifle med sylinderlås fordi de mente bolthendelen ødela balansen i våpenet og kunne henge seg opp i uniformer og utstyr. Etter flere runder med tester bestemte komiteen seg for å kombinere en [[kilemekanisme|fallblokkmekanisme]] med et indre [[tennstempel]] konstruert av sveitseren [[Friedrich von Martini]] med løpet utviklet av den skotske våpensmeden [[Alexander Henry]]. Videre tester og utviklingen av det endelige våpenet var klare i 1872, og etter et år med felttester var geværet klart for produksjon.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Manning, Stephen |tittel=The Martini-Henry rifle |utgivelsesår=2013 |forlag=Osprey Publishing |isbn=1780965060 |side=8-12 |url=https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA11&lpg=PA11&dq=martini+henry+mechanism&source=bl&ots=gEwh8sa-p2&sig=v6w-oLgz7bW3m8SijcQV3uz3VA0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwja1Yr1uqLJAhXjvnIKHdIwChsQ6AEIQzAK#v=onepage&q=martini%20henry%20mechanism&f=false |besøksdato=2015-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151121010101/https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA11&lpg=PA11&dq=martini+henry+mechanism&source=bl&ots=gEwh8sa-p2&sig=v6w-oLgz7bW3m8SijcQV3uz3VA0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwja1Yr1uqLJAhXjvnIKHdIwChsQ6AEIQzAK#v=onepage&q=martini%20henry%20mechanism&f=false |arkivdato=2015-11-21 }}</ref>