Redigerer Martin Sandberger (avsnitt)

==SS og Estland==
Sandberger ble medlem av [[SA]] i 1931. Etter uklarheter om medlemskap i [[NSDAP]] (blant annet fordi han ikke hadde betalt medlemsavgiften) akspeterte gauleiter i 1935 å tilbakedatere medlemskapet til 1. desember 1931.<ref name="Junginger" />{{rp|288}} I 1933 hørte han [[Martin Heidegger]] rose den [[nasjonalsosialistiske]] revolusjonen. Ifølge den tyske historikeren Michael Wildt var Sandberger ikke et lite hjul i maskineriet, i stedet var han blant de som planla massemordet og utformet drapsmaskineriet. Heydrich utnevnte (etter okkupasjonen av Polen) Sandberger til leder av innvandringskontoret i [[Gdingen]] for å ta i mot etnisk tyske fra det sovjetiskokkuperte Baltikum samtidig som jøder og etnisk polske ble fordrevet til [[Generalguvernementet]]. En av Sandbergers oppgaver var å gjøre en rasemessig vurdering av immigrantene fra Baltikum. Våren 1940 ble Sandberger med som Scheels assistent til Alsace. I april 1941 sendte Himmler Sandberger til Slovenia med oppdrag å koordinere fordrivelsen av slovenere fra den nordøstlige delen av Slovenia.<ref name="Spiegel" /><ref name="Bittner" /><ref name="Bartrop" /> 

Han ble i Estland leder Sonderkommando 1a knyttet til [[Einsatzgruppe]] A ledet av [[Franz Walter Stahlecker]]. Stahlecker var som Sandberger jurist fra universitetet i [[Tübingen]]. De første ukene etter invasjonen av Sovjetunionen (inkludert de baltiske landene) 22. juni 1941 reiste Sandberger sammen med Stahlecker rundt i de okkuperte områdene for å bli kjent med situasjonen. Sandberger ga 10. september 1941 ordre om å internere alle jøder i Estland. I desember 1941 ble Sandberger i tillegg leder for [[SD]] og [[Sicherheitspolizei]] i Estland med graden SS [[Standartenführer]]. Sandbergers virke under krigen er godt dokumentert i tyske, russiske, estiske og italienske arkiver. «Spesialbehandling» var vanlig [[eufemisme]] for henrettelse, men Sandberger noterte av og til i margen «død ved henging». Han så for seg tysk bosetting fra [[Østersjøen]] til [[Kvitsjøen]]. Tidlig i 1943 beordret han internering av alle sigøynere i Estland med sikte på deportering. I det okkuperte Estland ble fra sommeren 1941 5643 personer henrettet på hans ordre inntil Estland var «Judenfrei». Sigøynere og kommunister ble i stort antall henrettet under hans ledelse.<ref name="Spiegel" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Extermination of the Gypsies in Estonia during World War II‐ Popular Images and Official Policies|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/17.1.31|url=https://academic.oup.com/hgs/article/17/1/31/636266|dato=2003-01-01|fornavn=Anton|etternavn=Weiss‐Wendt|serie=1|språk=en|bind=17|sider=31–61|issn=8756-6583|besøksdato=2020-01-18}}</ref><ref name="Bittner" /><ref name="Bartrop" /><ref name="Wiesing" />{{rp|517}} Sandberger deltok i plyndring av jødisk eiendom. Da [[Tallin]] ble frigjort av sovjetiske styrker i 1944 var det bare 5 overlevende jøder i landet.<ref name="Junginger" />{{rp|291}}