Redigerer Marmorkirken (avsnitt)

=== Det opprinnelige prosjektet ===  
<!--[[Fil:Jardin_elevation.jpg|thumb|left|Oppstalt av [[Nicolas-Henri Jardin|Jardin]]s kirkeprosjekt]]-->
[[Fil:Jardin_section.jpg|thumb|left|Lengdesnitt av Jardins kirkeforslag]]
[[Fil:Frederiks Kirke comparison.png|thumb|left|Sammenligning mellom Jardins prosjekt (sort) og den nåværende kirken (hvit). Selv om rotunde og kuppel har samme diameter og [[Tårn|spirene]] rager nesten like høyt opp, virker Jardins versjon mye større.]]
[[Fil:Frederikskirkens ruin ca 1875 by Budtz Müller.jpg|thumb|Kirkeruinen ca. 1875, umiddelbart før byggestart{{byline|Budtz Müller}}]]
Hoffbyggmester [[Nicolai Eigtved]] fikk i oppgave å tegne kirken og lede byggeprosjektet. Man kjenner til minst 5 tegninger fra hans hånd fra årene [[1750]]–[[1754]]. Kirkebyggingskommisjonen var imidlertid ikke helt tilfreds med Eigtveds prosjekter som var i en gammeldags [[Rokokko|rokokkostil]]. Det ble derfor innhentet forslag fra blant annet de franske arkitektene [[Ange-Jacques Gabriel]] og [[Nicolas-Henri Jardin]]. Man kjenner også til prosjekter fra [[Laurids de Thurah]] og [[Georg David Anthon]].

Felles for de fleste av prosjektene var kirkens grunnplan; et rundt sentralt kirkerom med en stor tamburbåret [[kuppel]], flankert av to mindre [[klokketårn]] og med tempelinnganger på øst–og vestsiden.   

Da Eigtved døde [[7. juni]] [[1754]] ble Thurah satt inn som leder av byggingen. Men det skjedde ikke noe inntil Jardin ble hentet til Danmark og overtok ansvaret den [[1. april]] [[1756]]. Byggingen ble videreført etter Jardins egne tegninger som han publiserte i form av graveringer i henholdsvis [[1765]] og [[1769]] under navnet  ''Plans, coupes et élévations de l'église royale de Fréderic V''. 

Det var [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik den V]] som finansierte det kostbare prosjektet og da han døde i [[1766]] ble han etterfulgt på tronen av [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]. Han var ikke særlig interessert i å føre det videre. Byggingen fortsatte derfor for halv maskin inntil det stoppet helt i [[1770]] etter ordre fra kabinettminister [[Johann Friedrich Struensee]].<ref name=rids/> Man var på dette tidspunktet nådd opp til toppen av de nederste søylene i rotunden og inngangen på østsiden og litt lavere på vestsiden.

Det skulle nå gå over hundre år før det igjen ble bygget på kirken. Ikke at det skortet på idéer til videreføring av bygningen i mellomtiden; det kjennes til planer fra stort sett alle av tidens kjente arkitekter, bl.a. [[C.F. Harsdorff]] og [[G.F. Hetsch]], men ingen av dem ble realisert.<ref name=rids/>