Redigerer Mariusgenser (avsnitt)

==Mariusgenseren som kommersielt produkt==
Marius Eriksen fikk honorar for å promotere Søilands genser på [[SandnesGarn]]s håndstrikkeoppskrift samme år som filmen kom i 1954.<ref name="To rette og en vrang"/>  Unn Søiland Dale solgte ferdigstrikkede gensere fra sitt firma Lillunn Sport AS, som Norges største håndstrikkorganisator på 1950-tallet,  og hun solgte oppskriften til SandnesGarn i 1954. [[SandnesGarn|Sandnes Uldvarefabrik]]. Bitten Eriksen solgte et mønster kalt Cortina II,  etter OL i Cortina i 1956, som er meget likt Mariusmønsteret, og Eriksen solgte dette fra 1960 som ferdigstrikket under handelsnavnet «Marius sweater» fra sin butikk på Slemdal i Oslo.<ref>{{Kilde www|forfatter=L-Jay|tittel=The Design of Norway – Marius|url=http://mylittlenorway.com/2014/11/the-design-of-norway-marius/|verk=My Little Norway|besøksdato=2015-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150218185651/http://mylittlenorway.com/2014/11/the-design-of-norway-marius/|arkivdato=2015-02-18|url-status=død}}</ref> Uenigheten om opphavet til genseren ble av journalist Marte Spurkland i Dagens Næringsliv i 2008 betegnet som «den bitreste opphavsstriden i norsk designhistorie».<ref name="dn.no"/>

[[Unn Søiland Dale]]s selskap Lillunn AS beholdt [[opphavsrett]]en til sine mønstre, herunder Mariusgenseren. Selskapet ble senere overtatt av datteren [[Vigdis Yran Dale]], som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008.<ref name="dn.no"/> Mønsteret til Mariusgenseren regnes for åndsverk med verkshøyde, og er også beskyttet av [[markedsføringsloven]]. I dag er mønsteret i bruk på mange forskjellig produkter, ikke bare klær. Alle kan strikke mønsteret til seg selv og sine, men det er ikke lov å utnytte mønsteret kommersielt uten godkjenning av rettighetshaver MARIUS of Norway AS som idag forvalter rettighetene.{{tr}}