Redigerer Marius Hægstad (avsnitt)

==Liv==
Faren kom fra gården Hegstad ved [[Fiskumvannet]] i [[Øvre Eiker]]. Han hadde et godt hode og fikk derfor utdannelse ved middelskolen på [[Kongsberg]], hvor [[Maurits Hansen]] ledet undervisningen. Senere tok han [[juridisk embetseksamen]] og ble sakfører i [[Ålesund]]. Her ble sønnene Marius og Johan Gabriel født.

I 1854 kjøpte faren gården Frimannslund i [[Davik]] i [[Nordfjord]], som [[Claus Frimann]] hadde eid på begynnelsen av 1800-tallet. Her levde familien som «kondisjonerte» blant bøndene, men den første undervisningen fikk Marius Hægstad ved bygdeskolen. Senere hadde brødrene egen [[huslærer]], og i 1861 flyttet familien til [[Bergen]] for at de skulle komme på en byskole. Etter noen år på Frimanns skole og [[Tanks videregående skole|Tanks skole]] kom Marius Hægstad i 1865 inn på [[Bergen katedralskole]], hvor han ble kjent med den senere filologen [[Alf Torp]]. Det var i Bergen han ble oppmerksom på [[landsmålet]] og begynte å regne seg som målmann. Det siste året før ''[[examen artium]]'' ble han tatt ut av skolen og leste privat med sin far, trolig av økonomiske grunner.

Som student i Christiania sluttet Hægstad seg til kretsen omkring [[Olaus Fjørtoft]], som delte hans interesse for målsaken. Han lot seg også påvirke av [[Christopher Bruun]], som i 1870 holdt foredrag om [[folkehøyskole]]tanken. Sommeren 1871 tok han [[anneneksamen]] med de sjeldne fagene [[gotisk]] og [[angelsaksisk]].

Deretter måtte han på grunn av familiens økonomiske forhold fortsette studiene hjemme i Bergen. Men i 1872 arvet han penger etter en onkel, som gjorde ham i stand til å ta et kort studieopphold ved [[universitetet i Oxford]]. 

Her lærte han [[fonetikk]] hos professor Henry Sweet (1845-1912),<ref>[https://thijsporck.com/2016/05/29/henrysweet/ Henry Sweet, the man who taught the world Old English]</ref> og ble kjent med filologen [[Max Müller]]<ref>Venås, Kjell: «Marius Hægstad» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 29. januar 2025 fra [https://nbl.snl.no/Marius_H%C3%A6gstad]</ref> som mente at det ikke lar seg gjøre å blande språk. [[Arne Garborg]] var påvirket av Müllers oppfatning, og Hægstad hevdet at «''å blande norsk og dansk er som å blande hund og katt''».<ref>[[Johan Hammond Rosbach]]: «På kryss og tvers i ordhistorien», ''Vårt eget språk'' (s. 143), Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6</ref>

Tilbake i Bergen ble familien rammet av at moren døde høsten 1872, og broren et halvt år etterpå. Faren kunne ikke lenger støtte ham, så han måtte avbryte studiene og skaffe seg egen inntekt. Høsten 1873 ble han huslærer på [[Eidsvåg]] i Bergen, og året etter fikk han en lærerstilling ved borgerskolen i [[Namsos]].

Hægstad ble ved denne skolen i ti år. I 1884 stiftet han [[Namdals folkehøgskole]] på gården Hylla i Namsos, og drev den til 1892. Deretter ble han [[rektor]] ved [[middelskole]]n i [[Steinkjer]]. I 1899 ble han utnevnt til den første professoren i «norsk folkemål» ([[landsmål]] og [[dialekt]]er) ved universitetet i Kristiania.