Redigerer Marinens historie (avsnitt)

===Trefningen i Kristiansand og slaget ved Sjælland===
Den 3. september seilte kaptein Stopford med tre engelske [[krigsskip]] mot Norge for å ta de få gjenværende norske og dansk-norske skipene som ikke lå i København, blant annet linjeskipet «Prinds Christian Frederik» (som hadde 66 kanoner)<ref>{{kilde www |url=http://www.milhist.dk/englandskrigene/prinds/prinds.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070315043928/http://www.milhist.dk/englandskrigene/prinds/prinds.html |arkivdato=2007-03-15 }}</ref> og briggen «Lougen». Disse hadde ankommet [[Kristiansand]] 10. august etter endt tokt. «Lougen» hadde noen dager senere seilt til [[Fredriksvern]], mens «Prinds Christian Frederik» lå i Vestre havn. Her hadde skipet beskyttelse fra batterier både på [[Lagmannsholmen]] og i Sandviken. I tillegg var det noen flåtebatterier i Kristiansands havneområde.

Omkring 20. september ankom seks [[kanonbåt]]er fra Stavern som forsterkning. Samme dag trykte lokalavisen ''Bellona'' i Kristiansand nyheten om flåteranet i København. Den 27. september krevde Stopford at generalmajor Peter Tobiesen overgav «Prinds Christian Fredrik». Dette ble blankt avvist, og de engelske skipene seilte bort. Da man fryktet at «Prinds Christian Fredrik» skulle tiltrekke seg en enda større styrke i neste omgang, ble skipet derfor seilt til flåtebasen i [[Fredriksvern]].

[[Fil:Battle of Zealand Point.jpg|thumb|right|Slaget ved [[Sjælland]], hvor «Prins Christian Fredrik» ble senket.]]
I slutten av mars 1808 ble «Prinds Christian Fredrik» oppbragt av tre engelske linjesskip ved [[Sjællands Odde]], da skipet var i ferd med  å dekke den fransk-spanske hærstyrkens marsj mot Skåne.<ref name="Ole Feldbæk 1999"/> De av mannskapet som overlevde kampen, ble tatt til fange og ført til «[[prisonen]]» i England (engelsk krigsfangenskap).