Redigerer Marinejegerkommandoens historie (avsnitt)

== Fra 1960 til 1972 ==
Etableringen og utbyggingen av Sjøforsvarets nye hovedbase på Haakonsvern ble ferdig i 1962 og innebar en 20 meter høy oppstigningstank. Marinens froskemannsskole ble dette året sammenslått med Marinens dykkerskole som utdannet hjelmdykkerne, ble lokalisert til Haakonsvern og fikk navnet Sjøforsvarets dykker- og froskemannsskole (DFS).<ref name=":14" /><ref name=":4" /> Skolen var på denne tiden en av de mest moderne militære dykkerskolene i Europa.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/163360835|tittel=Fra marinedykkingens historie i Norge|etternavn=Krange|fornavn=Erling|dato=1994|utgiver=Erkra|år=|isbn=8291382018|utgivelsessted=Kristiansand|side=124|sider=|kapittel=|oclc=163360835|sitat=}}</ref>

I 1960 forsøkte froskemenn med dykkerutstyr å holde seg fast i U-klasse ubåten KNM Utsira i bevegelse under vann utenfor Ramsund, men ved fem knops hastighet ble vannmotstanden i utstyret for stor.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/163360835|tittel=Fra marinedykkingens historie i Norge|etternavn=Krange|fornavn=Erling|dato=1994|utgiver=Erkra|år=|isbn=8291382018|utgivelsessted=Kristiansand|side=210|sider=|kapittel=|oclc=163360835|sitat=}}</ref> Da skolen flyttet til Haakonsvern i 1962 ble forsøkene gjenopptatt.<ref name=":17">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/163360835|tittel=Fra marinedykkingens historie i Norge|etternavn=Krange|fornavn=Erling|dato=1994|utgiver=Erkra|år=|isbn=8291382018|utgivelsessted=Kristiansand|side=211|sider=|kapittel=|oclc=163360835|sitat=}}</ref> Froskemennene hadde på de nyere K-klasse (Kobben-klasse) ubåtene plass til å sitte i tårnet på ubåten, skjermet for vannmotstanden under transport og en kunne øke transporthastigheten under vann.<ref name=":17" /> Nedkjøling av froskemennene ble likevel betydelig ved lengre transportetapper, og etter nøye planlegging og gjennomgang i en ubåt som lå i dokk, foretok froskemennene den første utslusingen gjennom torpedorør fra en ubåt som lå ved kai (blant andre var froskemannen/marinejegeren og tidligere leder av både minedykkerne og Marinejegerlaget, Bjørn Bjørnø, som omkom i en fallskjermulykke i 2018, med på de første utslusingene<ref name=":10">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=137|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen,|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=143|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tidligere marine- og spesialjeger Bjørn Bjørnø (83) døde i fallskjermulykke|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kaGk1Q/tidligere-marine-og-spesialjeger-bjoern-bjoernoe-83-doede-i-fallskjermulykke|besøksdato=2018-05-30|språk=no}}</ref>).<ref name=":17" /> Utslusingen var vellykket, og etter hvert ble det foretatt både inn- og utslusinger med alle typer selvforsynt dykkerutstyr som var i bruk den gang.<ref name=":17" /> Slusemetoden ble en svært effektiv, taktisk innsettingsmetode som fortsatt benyttes.<ref name=":17" />

Noen få froskemenn/marinejegere skal ha deltatt på oppdrag i internasjonale operasjoner under den kalde krigen.<ref name=":332">{{Kilde artikkel|tittel="Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen|publikasjon=FFI-rapport 2012/00516|url=|dato=16. april 2012|forfattere=Danielsen, Tone|via=|bind=|hefte=|sider=41|sitat=... Under den kalde krigen trente også spesialstyrkene på kald krig scenarioer. I denne perioden var fokuset på operasjoner i arktiske strøk – forsvar av eget territorium eller det å gå på dypet i fiendtlige områder. Det var Special Reconnaissance (SR) som var det viktigste konseptet å trene på, litt Direct Action (DA), og i liten grad Military Assistance (MA). Målet var å selektere robuste menn, som evnet å gå langt, bære tungt, være våte, kalde og sultne – lenge. Disse årene var det noen få som var på oppdrag i internasjonale operasjoner. ...}}</ref> I første del av 1960-tallet kjøpte USA 14 norskbygde fartøyer av [[Tjeld-klassen]] (konstruert av [[Jan Herman Linge]], sønn av [[Martin Linge]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nordmenn var med å starte Vietnamkrigen|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Aspøy, Arild|via=|bind=|hefte=Nr. 53, 28. desember 1992|sider=54|sitat=}}</ref>) for bruk i sabotasjeaksjoner mot Nord-Vietnam (i tillegg ble 6 fartøyer bygget på lisens i USA i årene 1967–1968).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norske Nasty-båter eskalerte Vietnamkrigen|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Lundereng, Inge|via=|bind=|hefte=Uke 20, 15. mai 2017|sider=66-68|sitat=}}</ref> CIA rekrutterte i denne sammenheng tidligere norske sjømenn som båtførere og båtfører-instruktører (gjennom Alf Martens Meyer i den norske Etterretningstjenesten),<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norges hemmelige vietnamkrig|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Aspøy, Arild|via=|bind=|hefte=Nr. 24, 15. juni 1993|sider=9|sitat=}}</ref> men rekrutterte også tidligere norske froskemenn med bakgrunn i flere år med fellesøvelser mellom de norske froskemennene og de amerikanske minedykkerne (US Navys UDT-soldater).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norske Nasty-båter eskalerte Vietnamkrigen|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Lundereng, Inge|via=|bind=|hefte=Uke 20, 15. mai 2017|sider=71|sitat=... Daværende sjef for CIAs maritime operasjoner, William Hamilton, sa i et Brennpunkt-program (NRK) i år 200 at «et dusintall nordmenn ble rekruttert av CIAs kontakt ved ambassaden i Oslo for tjeneste i Vietnam.» I samme program sto for øvrig tidligere nevnte Kalvenes og Steffensen fram og fortalte sine historier. Daværende forsvarsminister, Jørgen Kosmo, presiserte i samme program at Alf Martens Meyer opptrådte som privatperson og ikke på vegne av norske myndigheter da han rekrutterte norske sjøfolk til tjeneste i CIA. Amerikansk etterretning sto bak mye av opptrappingen av sabotasjeaksjonene i Nord-Vietnam. CIA tok initiativ til å rekruttere tidligere marinejegere og leiesoldater fra Norge for å bruke dem til å operere PTF-fartøyene langs kysten av Nord-Vietnam. Amerikanske minedykkere (underwater demolition teams, UDT) hadde allerede hatt fellesøvelser med norske kolleger gjennom flere år. Nordmennene var derfor innforstått og trent i operasjoner under SEAL-doktrinen ... ..."}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norske elitesoldater blant verdens tøffeste|publikasjon=Dagbladet|url=|dato=6. mars 2002|forfattere=Tarald Reinholdt Aas|via=|bind=|hefte=|sider=19|sitat=En amerikansk general hevder i sine memoarer at norske marinejegere deltok under landsetting av amerikanske styrker i Vietnam.}}</ref> Sabotasjeoppdragene med de norske fartøyene og mannskapene var avgjørende i å fremprovosere [[Tonkin-episoden]] (se: [[Nordmenn i Vietnamkrigen]]).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sabotasje bak fiendens linjer|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Aspøy, Arild|via=|bind=|hefte=Nr. 25, 22. juni 1993|sider=33}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norske Nasty-båter eskalerte Vietnamkrigen|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Lundereng, Inge|via=|bind=|hefte=Uke 20, 15. mai 2017|sider=67|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-anmeldelser/2016/viktig-bok-om-vietnam/|tittel=Ny bok: Vietnam - aggressoren som ble offer|besøksdato=21. juni 2018|forfattere=Berg, Erik|dato=22. desember 2016|forlag=Bistandsaktuelt|sitat=... Det er fortjenstfullt at Holtet legger fram ny informasjon om norske marineoffiserer som var med å trappe opp Vietnamkrigen. De var skipssjefer om bord på norskbygde marinefartøyer kjøpt av USA. Og spilte en avgjørende rolle i krigen mot Nord Vietnam forut for USAs enorme bombekampanje i siste halvdel av 1960-tallet. Hvilke «paier» er det ikke fredselskende, lille Norge har hatt sine fingre i? ...|arkiv-dato=2018-06-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180621193957/https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-anmeldelser/2016/viktig-bok-om-vietnam/|url-status=død}}</ref>

Stadig økte froskemannsmiljøet sine ambisjoner, og interessen for fallskjerm kom da froskemennene observerte fallskjermhoppere fra det nyopprettede US Navy SEALs som hoppet over Grimsfjorden i 1962, omtrent samtidig med [[Hærens fallskjermjegerskole|Hærens opprettelse av fallskjermjegerskolen (HFJS)]].<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=145|sider=|kapittel=|oclc=844029812}}</ref> DFS og HFJS delte oppfatningen av at froskemenn som kunne innsettes med fallskjerm og samtidig var utstyrt med dykkerutstyr, hadde betydelig større mulighet til å utføre vellykkede sabotasjeoppdrag.<ref name=":18" /> Totalt 18 fallskjermhoppere, bestående av elever fra HFJS og froskemenn, hoppet sammen over Kalandsvannet utenfor Bergen i 1964.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sekunder mellom himmel og jord|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Eriksen, Jan Holmboe|via=|bind=|hefte=Nr. 10, 4. mars 1964|sider=21, 48}}</ref> Med fallskjerm-utdannelsen skulle froskemennene angripe sjøgående fartøyer og kystmål fra luften.<ref name=":18">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/163360835|tittel=Fra marinedykkingens historie i Norge|etternavn=Krange|fornavn=Erling|dato=1994|utgiver=Erkra|år=|isbn=8291382018|utgivelsessted=Kristiansand|side=135|sider=|kapittel=|oclc=163360835}}</ref><ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/227907547|tittel=Making new ambitions work : the transformation of Norwegian Special Operations Forces|etternavn=Robertsen|fornavn=Tom|dato=2007|utgiver=Norwegian Institute for Defence Studies|år=|isbn=9788291571034|utgivelsessted=Oslo|side=39|sider=|kapittel=|oclc=227907547}}</ref> Froskemennene skulle også kunne rekognosere og angripe mål på land, og krav om innsetting med fallskjerm ble en realitet på midten av 1960-tallet.<ref name=":2" /><ref name=":7" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=129-132|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Samarbeid med landsatte fallskjermhoppere skulle gi en vellykket tilbaketrekning.<ref name=":18" /> I 1965 hadde 15 froskemenn fått utdanning i automathopp på Trandum,<ref name=":6" /><ref name=":7" /> og fra samme år brukte som regel froskemennene/marinejegerne innleide sivile fly for vedlikeholdshopping.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=295|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Det ble samtidig vurdert å verve flere av de vernepliktige, hovedsakelig for å holde et forsvarlig sikkerhetsnivå med det utvidede spekteret av oppgaver.<ref name=":18" /><ref name=":7" />

Over tid ble froskemannstjenesten så allsidig at de aktive innen froskemannsmiljøet reelt ble slik som de senere marinejegerne.<ref name=":2" /><ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=129|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> På midten av 1960-tallet skulle det være to froskemannstropper i Nord-Norge, med 15 froskemenn i hver tropp, en i Tromsø og en i Ramsund, men det var ikke nok operatører.<ref name=":5" /> Det var store krav til oppgaver som skulle mestres av froskemennene og frafallet på froskemannskursene var høyt. I 1965 gjensto kun 5 av 32 kurskandidater bare etter sjette treningsuke.<ref name=":5" /> Begrepet marinejeger ble benyttet allerede i 1962,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kongens karer - Vi har fått marinejegere!|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=Høiland, Rolv|via=|bind=|hefte=Nr. 17, 25. april 1962|sider=32|sitat=}}</ref> men først i 1967 bestemte Sjøforsvaret å opprette en operativ marinejegerorganisasjon, bestående av et stående marinejeger-beredskapslag på Haakonsvern og et marinejeger-mobiliseringslag i Nord-Norge.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=135|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Froskemennene ble delt i en offensiv og defensiv del påfølgende år - den offensive delen fikk navnet Marinejegerlag Sør-Norge, mens den defensive delen utviklet seg videre til det som i dag er [[Minedykkerkommandoen]].<ref name=":14" /><ref name=":5" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=132|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Marinejegerne var nå underlagt Sjøforsvarets operative kommando ved Stavanger, og besto av et stående beredskapslag på Haakonsvern, Marinejegerlag Sør-Norge, og et marinejeger mobiliseringslag i Nord-Norge.<ref name=":8" /> Som andre stående avdelinger i Forsvaret hadde marinejegerne 50&nbsp;% beredskap, som ville si at laget skulle være stridsklart med halve styrken innen 30 minutter året rundt.<ref name=":8" /> Kjente hovedoppgaver var på denne tiden patrulje/jeger-oppdrag, over- og undervanns-rekognosering, fjerne og ødelegge undervanns-hindre før ilandstignings-operasjoner, å plassere og fjerne sprenglegemer under vann, assistere i mine-mottiltak og utføre arbeid under vann. Noen av marinejegerne fikk tilleggsopplæring i avansert førstehjelp på Lahaugmoen, andre på ''Swimmer Canoesit Course'' hos Royal Marines i Storbritannia. Noen fikk sambandskurs på Jørstadmoen, noe som økte mulighetene på sambandssiden, og noen fikk skarpskytterkurs på Skyte- og vinterskolen på Elverum.<ref name=":8" />

Bare noen få marinejegere vervet seg hvert år som matroser på slutten av 1960-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=156|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Forsvaret reklamerte for dykker- og marinejegerutdanning med tre års verving til disse tjenestene i tidsskriftet Vi Menn i årene 1968, 1969 og 1970. De kunne da friste med blant annet: krevende utdanning for sportsinteresserte, militært froskemannssertifikat, fallskjermkurs (for marinejegerne), minimum 70 000 kroner fordelt på tre år i tillegg til dykkertillegg, fri innkvartering, kost og bekledning, åtte måneders fagkurs i markedsføring eller åtte måneders verkstedsskole på dagtid, førstegangstjenesten avtjent i vervingstiden og muligheter for befalsutdanning etter verving.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sjøforsvaret verver froskemenn|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=Nr. 44, 30. oktober 1968|sider=5|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sjøforsvaret verver undervannsvømmere|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=Nr. 19, 7. mai 1969|sider=44|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sjøforsvaret verver undervannsvømmere|publikasjon=Vi Menn|url=|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=Nr. 17, 21. april 1970|sider=56|sitat=}}</ref> Mot slutten av 1960-tallet innebar utdanningen krav til oksygentoleranse på 20 meters dyp for å bli godkjent til videre utdanning. Hensikten var å se om kandidaten tålte 100&nbsp;% oksygen over lengre tid. Denne testen er tatt bort i våre dager.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=133|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Kandidatene som på denne tiden gjennomførte seleksjonsperioden kom videre til marinejegerkurset, som da inkluderte: dykking, sjømannskap, gummibåtdrill, kajakkdrill, lange padleturer med innlagte ferdighetsprøver, strandrekognosering, fysisk trening, utmarsjer, kart og kompass, sluttet orden, våpentjeneste, sprengningstjeneste, førstehjelp, nærstrid og sambandstjeneste, i tillegg til etterretnings- og sikkerhetstjeneste.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=133-134|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> [[Hærens fallskjermjegerskole]] arrangerte høsten 1968 det første fallskjermkurset spesifikt tilrettelagt for marinejegerne, en videreføring av det nære samvirket skolene hadde opparbeidet gjennom år med godt samarbeid.<ref name=":9">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=134|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Høsten samme år startet marinejegerne med fjellklatringskurs med fokus på sikker fremrykning i fjellterreng og trygg forsering av hindre.<ref name=":9" /> Taktisk helikoptertransport ble benyttet av marinejegerne fra 1969.<ref name=":39">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=147|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Fra 1970 til 1972 trente marinejegerne på rekognosering av strender på Bergenshalvøyen og i Ofoten-området, som en motstander kunne bruke ved en invasjon av Norge, med flystøtte fra Luftforsvaret som tok bilder etter anvisning fra marinejegerne.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=135-137|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref>