Redigerer Marie Østrem (avsnitt)

=== Humanitært arbeid blant sovjetiske krigfangar ===
Marie var dreven av [[Kristendom|kristen]] nestekjærlighet i sitt arbeid for å hjelpe lidende medmenneske. Da hun fikk se de forkomne krigsfangene komme til Osøyro 26 oktober 1942 skrev hun i dagboken sin:

: Tårene sprenger på [...] Og da jeg endelig går hjemover lover jeg meg selv at disse arme menneskene skal jeg forsøke å hjelpe det lille jeg kan. Jeg ber til Gud hele veien hjemover at han må gi meg styrke til dette arbeidet.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=2007|tittel="Forelebig udö!"}}</ref>

Da den tyske leirsjefen Reddinger ble overført til tjeneste på [[Fjell festning]] i april 1943, begynte Marie Østrem for alvor sitt hjelpearbeid. Høsten og vinteren 1942-1943 ble hun klar over de dårlige forholdene krigsfangene levde under, ikke minst gjennom den rømte fange som kalte seg «Leonid» (Ivan Trofimovitsj Pokinboroda).

Marie Østrem klarte å få de senere tyske leirsjefene til å godte at hun leverte mat og klede til krigsfangene, på tross av at all kontakt mellom fangene og sivilbefolkningen var forbudt. Hun gav inntrykk av å være en naiv kvinne og personlig kristen og de tyske offiserene regnet henne for å være ufarlig og upolitisk. Dette utnyttet hun på kløktig vis til å drive hjelpearbeid. Det var mange osinger som ga mat og klær, men det var bare Marie som hadde mulighet til å levere det videre til fangeleiren på Haugsneset gjennom sin personlige kontakt med leirsjefene. Hun ble dermed organisatoren av hjelpearbeidet i bygda.