Redigerer Mariakirken i Bergen (avsnitt)

=== Opprinnelse og middelalder ===
Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.<ref name="Heldal" />{{rp|20}}<ref name="Mariakirken i Bergen" /> [[Øystein Ekroll]] omtaler Mariakirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] som jevngamle.<ref name="Ekroll2000" /><ref name=":0" /> Begge kirkebyggene regnes å være ferdige før begivenhetene omtalt i [[Sverres saga]] i 1181. Korskirken på sin side har vært skadet av branner flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken derimot har unngått de fleste branner siden [[middelalderen]] og har således vært lite endret siden 1270.<ref name="Ekroll2000">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref><ref name="Heldal" /> Bygget ble skadet ved brannen i 1198 og brannen i 1248.{{Sfn|Liden|1980|s=9}} 

Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Arkitekturhistoriker knuser myten om at Mariakirken ble oppført tidligere enn Korskirken. – Den er best bevart, men ikke eldst. … Ifølge arkitekturhistorikeren ble Korskirken påbegynt sent på 1120-tallet eller tidlig på 1130-tallet, og stod ferdig rundt 1150. Mariakirken ble ifølge Eide påbegynt i 1140-årene, og stod ferdig slik vi kjenner den i dag rundt 1270.}}</ref> Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg<ref name="Heldal" /> eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg. Det er påvist store mengder kleberfliser på tomten noe som tyder på at kvadersteinene ble finhugget på byggeplassen.<ref name="Liden" />

Det er ikke kjent hvem som bygget Mariakirken. Stilistiske elementer tyder på inspirasjon fra [[Nord-Italia]] eller [[Rhinen|Rhinens]] omland via [[Lund domkirke]] der stenhoggere fra kontinentet har kommet. Andre ornamenter er typiske for engelske bygg på 1100-tallet. Dette kan bety kirken er oppført i to perioder eller det kan bety at arbeidere fra forskjellige områder har arbeidet sammen.<ref name=":1" />

Etter brannen i 1198 fikk skipet trolig krysshvelv og korets hvelv ble trolig bygget opp på nytt i endret form. Veggene ble delvis revet og bygget opp igjen etter brannen. Det sørlige tårnet ble trolig bygget etter brannen i 1198 og forhøyet etter brannen i 1248 (begge tårnene ble da 27 meter høye målt til gesimsen).{{Sfn|Liden|1990|s=20-23}}

Den ligger ved nordenden av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] som er like gammel som byen og var byens ''Strete'' i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på [[Holmen (Bergen)|Holmen]] av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.<ref name="Ekroll2000" /> De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken på Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]).<ref name="Heldal">{{ Kilde bok | forfatter = Heldal, Tom  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd | isbn = 8273260593 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nord 4 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037 | side = }}</ref> I tillegg er tårnfoten fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter klosterkirke]] bevart, klosteret lå utenfor byen.<ref name="Liden" /> Mariakirkegården var i byens første tingsted (frem til 1300-tallet) og Maria gildeskåle (forsamlingslokale) lå like ved.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060604016|tittel=Norges kulturhistorie|etternavn=Semmingsen|fornavn=Ingrid|forlag=Aschehoug|isbn=8203098193|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1979}}</ref>{{Sfn|Liden|1980|s=9}} Byloven av 1276 nevner Maria gildeskåle som sete for lagretten.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948504|tittel=Håndbok i middelaldersk kulturhistorie|forlag=Bryggens Museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

Arkitekturhistoriker [[Hans-Emil Lidén]] skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.<ref name="Liden">{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mariakirken i Bergen | isbn = 8291948062 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Mangschou | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083006002 | side = }}</ref> [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] kan også ha hatt basilikaform.{{Sfn|Liden|1990|s=44}}