Redigerer Mariahilf (avsnitt)

== Historie ==
De eldste bebyggelsene rundt de [[Romerriket|romerske]] veiene i området ble utviklet rundt år [[1000]]. I [[1428]] brukes navnet ''Im Schöff'' for første gang, men dette navnet gikk tapt da et maleri fra byen [[Passau]] ble satt opp i et kapell på kirkegården, et maleri som ble kjent som ''Mariahilf'' – «(Jomfru) Marias hjelp». Bebyggelsen økte etter [[Slaget om Wien|Tyrkias andre beleiring av Wien]] i [[1683]]. Området var taktisk viktig fordi veien til [[Schönbrunn|Schönbrunn-palasset]] gikk gjennom det. 

''Gumpendorf'' ble nevnt for første gang i [[1130]], og utviklet seg fra et gammelt [[Antikkens Roma|romersk]] vakttårn. Det var underlagt mange [[Føydalisme|føydalherrer]], og ble til slutt solgt til Wien kommune i [[1798]]. 

''Magdalenengrund'' var opprinnelig kjent som ''Im Saugraben an der Wien auf der Gstätten'' («I purkegropen ved Wien-elven på engen»). I [[1698]] ble noen jordområder lagt ut for salg med tanke på bebyggelse. 

'''Laimgrube''' (leiregruven) er trolig den eldste delen av Mariahilf. Den var nevnt allerede i [[1291]], men har eksistert siden 1000-tallet. Navnet stammer fra den leirete jorden her som ble brukt til å produsere murstein. 

'''Windmühle''' (vindmølle) utviklet seg fra et føydalt gårdsbruk som ble brukt av ulike munkeordener. I [[1529]] ble den ødelagt i forbindelse med [[beleiringen av Wien]]. Keiser [[Ferdinand I]] overførte eierskapet til Johann Francolin, under den betingelsen at han skulle bygge [[vindmølle]]r her. Kun én mølle ble bygd. 

[[6. mars]] [[1850]] ble de 5 forstedene slått sammen til Wiens 5. distrikt. Men da [[Wieden]] ble delt i to i [[1861]] ble Mariahilf i stedet Wiens 6. distrikt. I [[1862]] ble noen områder nord for Mariahilfer Straße avstått til den 7. distrikt, [[Neubau]].