Redigerer Margaykatt (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Margaykat Leopardus wiedii.jpg|miniatyr|venstre|Margaykatten er svært godt tilpasset et liv i trærne og har evnen til å klatre ned trestammer med hodet først.{{foto|alene Thyssen, 2006}}]]
Margaykatten ligner på en liten ozelot og kalles derfor også treozelot, siden den trives godt oppe i greinverket på trærne. Den er på størrelse med en vanlig [[tamkatt]], men lemmene er lengre og kroppen slankere. Underartene varierer noe i størrelse, men generelt kan man hevde at vekten ligger rundt 2,3–4,9 kg. Hannene blir i de fleste tilfeller noe tyngre enn hunnene.<ref name="Castelló (2020)"/> 

Pelsen har en blekgul til okerbrun eller gråbrun grunnfarge og er dekket med sorte flekker (både prikker og rosetter) og markeringsstriper.<ref name="Castelló (2020)"/> Behåringen er myk og rikelig. Hodet er relativt lite og rundt, og øynene ganske store og mørke. Fra hvert øye løper det en karakteristisk sort pelsstripe over skalletaket. Ørene er mellomstore og lett avrundete med sort bakside med en sentral hvit flekk. Buksiden er lys, men dekket med lignende sorte flekker som ellers på kroppen. Også lemmene har prikkmøster, men de har lysere grunnfarge på innsidene. Kroppen er lang og smidig, labbene ganske brede og halen lang (typisk 19,5–40 cm avhengig av kjønn og underart) og dekket av sorte flekker i et slags ringlet mønster.<ref name="Castelló (2020)"/>

Margaykatten er utbredt fra tropiske strøk i [[Mexico]] og sørover gjennom Mellom-Amerika og Sør-Amerika til det sørlige [[Brasil]] og [[Paraguay]], samt marginalt i [[Uruguay]] og det nordlige [[Argentina]]. Den er mest vanlig i høyder opp til cirka {{formatnum:1500 [[moh]]}},<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/> selv om den også har blitt registrert i høyder på opp mot {{formatnum:3000 moh}} i [[Andes]].<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/><ref name="Castelló (2020)"/>

Margaykatten trives i flere typer [[skog]], men finnes også på [[savanne]] og i [[buskmark]] med trær. Arten har imidlertid sterke assosiasjoner til [[Tropene|tropisk]] og [[subtropisk]] [[regnskog]] og er i større grad enn andre katter tilpasset et liv oppe i greinverket på trærne.<ref name="Castelló (2020)"/>

Klatreegenskapene er spesielt godt utviklet, og arten er ett av to [[kattedyr]] som kan klatre ned en trestamme med hodet først. Dette skyldes at ankelleddet på bakføttene kan roteres 180 grader (90 grader i hver retning), slik at klørne kan benyttes som gripeklør i barken. Den andre er [[treleopard]]en (''Neofelis nebulosa''), som imidlertid bare finnes i [[Asia]]. Margaykatten tilbringer mesteparten av tiden oppe i trærne, der den hopper fra grein til grein i trekronene, på jakt etter mindre [[trelevende]] [[pattedyr]] og [[fugler]], [[amfibier]] og [[reptiler]], men den spiser også annet. Arten er mest [[nattaktiv]].<ref name="Castelló (2020)"/> Typiske byttedyr veier gjerne inntil 1 kg,<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/> men det hender også at den tar større pattedyr [[ekorn]], [[kaniner]], [[agutier]] og små [[apekatter]].<ref name="CCTF (2017)"/> Snittstørrelsen på byttedyrene er cirka 250 g.<ref name="CCTF (2017)"/>

Arten lever til daglig solitært, og kjønnene kommer bare sammen i [[paringstid]]en, som ser ut til å være uavhengig av årstidene. Drektighetstiden er 76–84 dager. Det er mødrene som tar seg av ungene. De får som oftest bare én unge, og bare sjelden to. Ungene fødes i et rede, ofte gjort i et hult tre, der de holder seg til de blir cirka åtte uker gamle og avvennes, hvoretter de er klare til å bli med moren på jakt. Etter cirka to år regnes ungene som voksne og forplantningsdyktige.<ref name="Castelló (2020)"/>