Redigerer Margaret Thatcher (avsnitt)

== Tidlig politisk karrière ==
Ved parlamentsvalgene i 1950 og 1951 var hun de konservatives kandidat i Dartford, en antatt sikker krets for [[Labour Party|Det britiske arbeiderpartiet]]. Hun var den yngste og den eneste kvinnelige kandidaten.<ref name="Beckett 23-24">{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=23–24}}</ref> Hun tapte begge ganger, men svekket Arbeiderpartiets grep om valgkretsen.<ref name="Beckett 23-24" />

I desember 1951 giftet hun seg med forretningsmannen Denis Thatcher, som hun hadde møtt under en middag i forbindelse med nominasjonen i Dartford. Han hjalp henne også i valgkampene.<ref name="Beckett 22" /><ref name="Blundell 36" /><ref name="Beckett 23-24" /> Han betalte studiene hennes i jus, der hun spesialiserte seg på skatterett.<ref name="Blundell 25">{{Kilde bok|forfatter=Blundell, John|utgivelsesår=2008|tittel=Margaret Thatcher: a portrait of the Iron Lady|forlag=Algora|isbn=978-0-87586-630-7|side=25}}</ref> Margaret Thatcher fikk advokatbevilling og opptak i [[Inns of Court]] i 1953.<ref name="Blundell 25" /> Samme år fødte hun tvillingene [[Carol Thatcher|Carol]] og [[Mark Thatcher]].<ref name="Beckett 26">{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=26}}</ref>

=== Parlamentsmedlem 1959–1970 ===
Margaret Thatcher stilte ikke ved parlamentsvalget i 1955, fordi det var så kort tid etter tvillingfødselen. Senere samme år tapte hun med knapp margin de konservatives nominasjon foran suppleringsvalget i [[Orpington (England)|Orpington]].<ref name="Beckett 26" /> Deretter søkte hun nominasjon i en antatt sikker krets for de konservative, og klarte med knapp margin å ble nominert i [[Finchley]] i april 1958. Hun ble valgt inn ved parlamentsvalget i 1959.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=27}}</ref>

Hun tok første gang ordet i parlamentet da hun foreslo at offentlige organer skulle holde sine møter for åpne dører. Forslaget ble vedtatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aitken, Jonathan|år=2013|tittel=Margaret Thatcher: Power and Personality|forlag=A & C Black|isbn=978-1-4088-3186-1|side=91}}</ref> I 1961 brøt hun med partilinjen og stemte for å tillate rising som straffemetode igjen, noe som derimot ikke ble vedtatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Campbell, John|utgivelsesår=2000|tittel=Margaret Thatcher|bind=1|forlag=Pimlico|isbn=0-7126-7418-7|side=134}}</ref>

I oktober 1961 fikk Thatcher plass på de konservatives fremste benk i parlamentet, idet hun ble assisterende pensjons- og folketrygdsminister under statsminister [[Harold Macmillan]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=4}}</ref> Etter at de konservative tapte valget i 1964, ble hun talskvinne i bolig- og eiendomsspørsmål. Hun markerte seg særlig i ønsket om å la beboere i kommunale boliger bli selveiere. I 1966 ble hun partiets finanspolitiske talskvinne og advarte mot pris- og lønnsregulering, som hun mente ville få utilsiktede skadevirkninger på økonomien.<ref name="Wapshott 64">{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=64}}</ref>

Thatcher var blant de få konservative parlamentarikerne som stemte for å avkriminalisere mannlig homoseksualitet. I 1967 stemte hun for en rett til selvbestemt abort. Hun stemte imot å lempe på skilsmisselovgivningen.<ref name="Thatcher 150-151">{{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1995|tittel=The Path to Power|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-00-638753-4|side=150–151}}</ref>

I 1967 ble hun plukket ut av USAs ambassade i London til å delta på et seks ukers utvekslingsprogram i ledelse. Nøkkelpersoner i den amerikanske utenrikstjenesten anså henne som en mulig fremtidig statsminister.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Scott-Smith, Giles|utgivelsesår=2003|tittel=“Her Rather Ambitious Washington Program”: Margaret Thatcher's International Visitor Program Visit to the United States in 1967|publikasjon=Contemporary British History|nummer=4|side=65–86}}</ref> Senere det året fikk Thatcher plass i [[skyggekabinett]]et, som nå ble ledet av [[Edward Heath]]. Thatcher hadde først ansvaret for drivstoff- og energispørsmål, senere for transport og undervisning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=65}}</ref>

=== Undervisningsminister 1970–1974 ===
[[Fil:Thatcher-loc.jpg|thumb|upright|Margaret Thatcher i 1975.]]

Under ledelse av Edward Heath vant Det konservative partiet parlamentsvalget i 1970, hvorpå Thatcher ble utnevnt til undervisnings- og forskningsminister. Hennes periode som minister ble preget av at flere lokale skolestyrer la ned sine teoretisk orienterte skoler og erstattet dem med [[enhetsskole]]r, som tilbød både studieforberedende og praktisk orienterte løp. Selv om hun egentlig ønsket å bevare systemet med tre skoleslag,<ref name="Reitan 14">{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=14}}</ref> avslo hun bare 326 av 3&nbsp;612 søknader om lokal omlegging til enhetsskole.<ref name="Marr 248-249">{{Kilde bok|forfatter=Marr, Andrew|utgivelsesår=2007|tittel=A History of Modern Britain|forlag=Pan|isbn=978-0-330-43983-1|side=248–249}}</ref> I løpet av Thatchers periode som minister steg andelen elever i enhetsskoler fra 32 % til 62 %.<ref name="Marr 248-249" />

I løpet av sine første måneder som minister fikk hun medieoppmerksomhet som følge av regjeringens forsøk på å redusere offentlige utgifter. Hun ønsket å prioritere behovene knyttet til selve undervisningen i skolen.<ref name="Reitan 14" /> For å redusere statens utgifter til skolevesenet, avskaffet hun ordningen med utdeling av melk til skoleelever mellom syv og elleve år.<ref name="Wapshott 76">{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=76}}</ref> Hun mente at få elever ville lide ved krav om egenbetaling, men opprettholdt den gamle ordningen for de yngste elevene av ernæringshensyn.<ref name="Wapshott 76" /> Dokumenter fra regjeringen avslørte senere at Thatcher hadde motsatt seg endringen, men at den hadde blitt tvunget igjennom av finansministeren.<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/politics/tories-move-swiftly-to-avoid-milksnatcher-tag-2047372.html|forfatter=Hickman, Martin|dato=9. august 2010|tittel=Tories move swiftly to avoid 'milk-snatcher' tag|verk=The Independent|besøksdato=17. april 2013}}</ref> Avgjørelsen høstet stor kritikk fra Arbeiderpartiet og pressen, og gav henne tilnavnet ''Margaret Thatcher, Milk Snatcher'', «melketyv».<ref name="Wapshott 76" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/news/politics/7932963/How-Margaret-Thatcher-became-known-as-Milk-Snatcher.html|forfatter=Smith, Rebecca|dato=8. august 2010|tittel=How Margaret Thatcher became known as 'Milk Snatcher'|verk=The Telegraph|besøksdato=17. april 2013}}</ref> Hun skal ha vurdert å trekke seg fra politikken etterpå, og skrev senere i sin selvbiografi: «Jeg fikk en verdifull erfaring. Jeg hadde oppnådd en maksimal politisk fordømmelse for et minimalt politisk utbytte.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=15}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1995|tittel=The Path to Power|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-00-638753-4|side=182}}</ref>