Redigerer Maren Ramskeid (avsnitt)

== ''Draumkvedet'' ==
{{Sitat|
Olaf han va i voxtern<br />
han va som ein selljuronne<br />
far aa mor dei ont en væl<br />
ifra en tala konne

'''...'''|første strofe i Ramskeids versjon|right}}
Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvedet'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Landstad skrev at «hendes Draumkvæde er det fuldstændigste og meest ordnede, jeg har faaet af nogen Enkelt».<ref>{{Kilde www |url=https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-04-30 |arkiv-dato=2021-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211003202637/https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/ |url-status=yes }}</ref> «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofene», sier [[Brynjulf Alver]]. Alver uttrykker seg svært varsomt. Nærlesning viser at Ramskeid-varianten har en fast oppbygning med god indre sammenheng: 
::«Den er komponert over slående kontraster som går igjen både i de store linjer og i detaljer. Dertil bygger den seg virkningsfullt opp mot et [[klimaks]] som gjennom henspilling på ''[[Johannes' Åpenbaring]]'' aktualiserer selve det kristne verdensdrama. I løpet av noen ganske få strofer formidles samtidig det kristne ''nådesbudskap'', inntrengende, men ikke påtrengende, sterkt og samtidig mildt. Slutten stråler ut lys og trøst.»<ref>Dagne Groven Myhren (1995) i artikkelen: «Katedral eller stavkirke. Genredrøfting og tro i ''Draumkvedet'' i ''Telemark historie'' nr 16, s. 34-45. Jf. også Ådel Gjøstein Bloms detaljerte analyse i avhandlingen ''Ballader og legender''.</ref>

Maren Ramskeids variant<ref>[https://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/b/b031_027.html Maren Ramskeids variant]</ref> fører ''Draumkvedet'' biografisk tilbake til tidlig 1700-tall. Brynjulf Alver antydet i 1971 at ''Draumkvedets'' utspring ikke var eldre enn 1700-tallet;<ref>[https://www.idunn.no/nordisk_poesi/2020/01/tradisjon_og_fornyelse_i_draumkvedets_teksthistorie ''Draumkvedets'' teksthistorie]</ref> men i så fall måtte Marens farfar selv ha diktet visa, hvilket er usannsynlig.

Ramskeids versjon har ikke den såkalte ministrel[[strofe]] som begynner med ordene «Vil du meg lye...», og de to første [[strofe]]ne er uten [[omkved]]. Ministrelstrofen (innledningsstrofen hvor sangeren presenterer seg) er i likhet med jeg-form stiltrekk som hører til i de yngste balladene.<ref>[https://www.bokselskap.no/wp-content/themes/bokselskap2/tekster/pdf/30ballader.pdf Middelalderballader]</ref> Versjonen har forøvrig disse omkvedene:
:'' -Å dæ va Olaf Åknesonen som sovi hæve så længje-, -For månen skjine og vægjine fadde så vie -, og – i Broksvalin dær sko domen stande -.