Redigerer Marcus Thrane (avsnitt)

== Pressemann og organisator, arbeiderforeningene ==
[[Revolusjonene i 1848|Revolusjonsåret 1848]] førte til en politisk bevisstgjøring og oppvåkning hos Thrane. Han begynte å delta i den offentlige debatten, særlig ble et [[anonym]]t («En stemme fra landet») innlegg i ''[[Morgenbladet]]'' om [[Første slesvigske krig|den dansk/tyske krigen]] lagt merke til.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Oddvar Bjørklund | utgivelsesår = 1951 | tittel = Marcus Thrane: en stridsmann for menneskerett og fri tanke | utgivelsessted = [Oslo] |sider=69| forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808096 }}
</ref>  Det motiverte Thrane for pressearbeid, og han ble tilsatt som redaktør for avisen ''Drammens Adresse'' noen måneder i 1848. Han var blitt sterkt inspirert av hendelsene, særlig i Frankrike, og «''hvordan den fjerde klassen - arbeiderklassen - plutselig krevde en stemme og deltakelse i statsstyringen, og nektet å fortsette med styre av de høyere klasser.''» Denne innstillingen førte til en svært radikal linje som redaktør. Mange abonnenter falt fra, og Thrane måtte forlate stillingen mot slutten av året.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Oddvar Bjørklund | utgivelsesår = 1951 | tittel = Marcus Thrane: en stridsmann for menneskerett og fri tanke | utgivelsessted = [Oslo] |sider=77-91| forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808096 }}
</ref> 

Da var han allerede i gang med planene for en landsomfattende organisasjon for «arbeidsklassen». Den 27. desember 1848 ble Drammen Arbeiderforening, den første av til sammen nesten 400 arbeiderforeninger, stiftet. Aktiviteten gikk på både skolering, selvhjelp, sosialt samkvem og politisk aktivisme.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Oddvar Bjørklund | utgivelsesår = 1951 | tittel = Marcus Thrane: en stridsmann for menneskerett og fri tanke | utgivelsessted = [Oslo] |sider=92-95| forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808096 }}
</ref> Den neste arbeiderforening kom i [[Kristiania]], og flere vokste frem, så langt nord som i [[Steinkjer]]. Arbeiderforeningene i [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] erklærte seg uavhengige av sentralledelsen i hovedstaden. Arbeiderforeningen på [[Enerhaugen]] ble det første [[filantropi]]ske arbeidersamfunn, ledet av presten [[Honoratus Halling]].<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 326), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref> 

På det første ''Centralmøde'' i 1850 møtte det 27 gårdbrukere, 1 forpakter, 27 husmenn, 29 håndverkere, 12 arbeidere, 2 skolelærere, 2 redaktører, 1 sjømann, 1 landhandler, 1 jusstudent og 1 seminarist. Undersøkelser viser at 35&nbsp;% av medlemmene på [[Hedmark]]en ikke var eiendomsløse, og 18&nbsp;% hadde gårdbrukerbakgrunn. I [[Sør-Trøndelag]] var innslaget med gårdbrukerbakgrunn over 30&nbsp;%.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Tore Pryser]]|tittel=Thranittbevegelsen i Norge 1850-51. Seks mikro-undersøkelser fra Østlandsbygdene|publikasjon=Tidsskrift for arbeiderbevegelsenes historie 2 - 1980|url=http://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1980_2.pdf|dato=|sitat=}}</ref>

5. mai 1849 utkom første eksemplar av Thranes egen avis, ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]'', Norges første arbeideravis. Åpningsartikkelen begynte med: «''Arbeidere! Gud være med eder! Gud være med os alle! En kamp vil begynde; en kamp <u>maa</u> begynde. Gud lede denne kamp saaledes at den blot bliver aandelig og ikke legemlig, at den vil indskrenke sig til en kamp med sandhedens ord.''»<ref>Tore Pryser: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 326)</ref>

Våren 1850 flyttet Thrane og familien til Christiania.

4. mai 1850 skrev han: «''I nederste etasje står arbeiderne; ovenpå deres skuldrer [[borgerskap]]et og pengeveldet; ovenpå disse [[embedsmannsstaten|embedsveldet]], og øverst kongeveldet...Arbeidere! Betenk hvilket tårn av tærende mennesker du har på dine skuldrer! Og dog betraktes du halvt som et dyr, der ingen mening må ha, enskjønt det er på dine skuldrer den hele bygning hviler...''»<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 198),</ref>

Det ble også skrevet mange sanger, som programerklæringer, meningsytringer, kommentarer og leilighetsdikt innenfor bevegelsen, og et utvalg av disse ble samlet i ''Arbeider-foreningernes Sangbog'', utgitt av P.W. Bergh i 1850.<ref>{{Kilde bok|tittel=Arbeiderforeningernes Sangbog : udgiven af P.W. Bergh|etternavn=Bergh|fornavn=P W|utgiver=|år=1850|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Urmaker Nils J. Qvarme<ref>[https://ub-baser.uio.no/norsk-litteraturkritikk/person/634 «Nils J. Qvarme»]</ref> fra [[Skien]] var en av Thranes nærmeste medarbeidere, og hans «Arbeiderforeningens Sang» gir eksempel på hvordan bevegelsen forsto seg som vekker og viderefører av den demokratiske frihetsimpulsen fra [[Eidsvoll]] i 1814:
:''O Nordmænd! Vågner op engang af Døsighedens Dvale,''
:''og når I synger denne Sang, da husk paa Eidsvolds Sale.''
:''Hvor Folkets Røst engang blev hørt, husk hvilke Taler der blev ført''
:''- husk hvilke Baand man dengang brød, og løs på tvungne Lænker!''

Den unge [[Henrik Ibsen]] sympatiserte med bevegelsen. Han var ikke medlem og bidro ikke med noen kjente sanger, men deltok på noen møter, skrev litt i bladet og leverte noen tegninger. Dessuten underviste han på arbeidernes søndagsskole.<ref>{{Kilde bok|tittel=Marcus Thrane. Forbrytelse og straff|etternavn=Ringvej|fornavn=Mona R|utgiver=|år=2014|isbn=|utgivelsessted=|sider=190|kapittel=|sitat=}}</ref>