Redigerer Marcus Terentius Varro (avsnitt)

== Verker ==
Blant Varros 74 verker var det [[skuespill]], [[satire]]r og en mengde [[avhandling]]er om alt fra [[meteorologi]] til en kritikk av dramatikeren [[Plautus]]. Utgivelsen ''Portretter'' inneholdt korte [[biografi]]er av rundt 700 berømte grekere og romere, alle avbildet med [[portrett]].<ref>[https://biography.yourdictionary.com/marcus-terentius-varro Varros verker]</ref> [[Plinius den eldre]] forteller at portrettboken skulle udødeliggjøre de omtalte ved å bevare deres ansiktstrekk. Og boken skulle spres over hele verden, slik at de omtalte kom til å være overalt - slik som gudene.<ref>Jacob Isager: «Renæssance i kunsten», ''Renæssancen i svøb'' (s. 56), Syddansk universitetsforlag, Odense 2008, {{ISBN|978-87-7674-360-4}}</ref> Dessverre har det meste gått tapt. Noe som er bevart for ettertiden, er en bok om [[jordbruk]] i [[dialog]]form, ''Res rusticæ'', et ganske stort avsnitt fra et verk om det [[latin]]ske språk, seks hundre linjer av hans satirer og en del spredte fragmenter. Men både ''[[Æneiden]]'' av [[Vergil]] og Augustins ''[[Om Gudsstaten]]'' ville blitt ganske annerledes om disse forfatterne ikke hadde hatt tilgang til Varros kunnskap.<ref>[https://oxfordre.com/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-6699?product=orecla Varros betydning for romerske forfattere]</ref> 

Varros opptegnelse om opprinnelsen til ''Legenden om de ni [[muse]]r'' omtales av Augustin av Hippo i dennes ''[[De doctrina christiana]]'' (''Om kristen opplæring''), bok II, kapittel 17.<ref>1911 Encyclopædia Britannica</ref>

Foruten en [[håndbok]] om romersk [[arkeologi]], ''Antiquitates'', satte han seg fore, nærmest i overgangen mellom gammel og ny tid, å samle all verdens menneskelige kunnskap og videreformidle den til ettertiden i en stor encyklopedi. Den omfattet de områder som ble [[middelalderen]]s syv kunstner, ''artes liberales'': [[grammatikk]], [[dialektikk]], [[retorikk]], [[geometri]], [[aritmetikk]], [[astronomi]] (inkludert [[astrologi]]) og [[musikk]]. Han fremholdt i sitt verk ''De lingua latina'' at å snakke latin godt, var å snakke «romersk». Man kjente igjen romeren på at han uttalte innledende ''h'' og avsluttende ''s''. [[Catullus]] gjør i et dikt narr av en uskolert mann, Arrius, som prøver å virke dannet ved å uttale ''h'' der den ikke skal være, som hvis vi uttalte «oppe» som «hoppe». En gravstele fra [[Tarragona]] bærer innskriften ''Have Volusia'' (= Adjø, Volusia), der det skulle stått ''Ave Volusia''. Ut fra alle slike språkfeil han oppdaget, bekymret Varro seg for det latinske språkets fremtid.<ref>Vibeke Roggen m.f.: ''Antikkens kultur'' (s. 184-85), Aschehoug, Oslo 2010, {{ISBN|978-82-03-33743-7}}</ref>  

Fra et moderne synspunkt er det bemerkelsesverdig at han foregrep [[mikrobiologi]] og [[epidemiologi]]. Han advarte sine samtidige om å unngå [[myr]]er og [[sump]]land, ettersom slike områder «avler bestemte minutiøse (bittesmå) skapninger som ikke kan ses med øynene, men svever i luften og kommer inn i kroppen gjennom munn og nese, og forårsaker alvorlige sykdommer».<ref>Mayor, Adrienne. ''Greek Fire, Poison Arrows, and Scorpion Bombs: Biological and Chemical Warfare in the Ancient World''. New York, Overlook Duckworth, 2003; p. 114.</ref>

[[Vitruvius]] (''vii, innledningen'') bemerker at en Terentius Varro skrev en bok om [[arkitektur]] kalt ''Om de syv vitenskaper''. Som vitenskapsmann var han som de fleste av sine samtidige og etterfølgere en utrettelig og ikke altfor kritisk samler. Som kunstner var han mer lærd enn grasiøs, men ikke talentløs. Hans satirer var [[Menippos|menippeiske]] ved at de vekslet mellom [[poesi]] og [[prosa]], og vitenskapsmannen kunne ikke dy seg for å oppdra sitt publikum med gode råd og formaninger, eksempelvis med tipset om at middagsselskap ikke burde være for store, ikke mindre enn [[gratie]]nes (3) og ikke større enn [[muse]]ne (9).