Redigerer Marcus Gjøe Rosenkrantz (avsnitt)

== Karriere som dansk-norsk embetsmann ==

Rosenkrantz virket noen år som [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og senere [[Stiftsoverrett]]en i Christiania. I 1786 kjøpte han en dansk herregård, Lerbæk ved [[Frederikshavn]], for midler han arvet etter en fjern slektning, og flyttet dit i 1790. Han giftet seg med i 1791 med Amalia Tugendreich Barner (1768–1792), men hun døde i [[barselseng]] allerede året etter. I 1794 solgte han herregården og flyttet tilbake til Christiania og en stilling som [[magistratpresident]] i byen. I 1796 giftet han seg på ny, denne gang med [[Maren Juel]] (1749–1815). Han kom slik til å bli storgodseier (blant annet [[Ljan]], [[Borregaard Hovedgård|Borregaard]] og [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]) og en av landets største trelasteksportører. I 1797 sa han opp embetet som magistratspresident for å konsentrere seg fullt om handelsvirksomheten.

I 1804 ble Rosenkrantz på nytt embetsmann, da han ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]]. I 1807 ble han medlem av [[Regjeringskommisjonen]] for Norge, sammen med blant andre prins [[Christian August]]. Han nedla der et stort arbeid, særlig med spørsmål om offentlige [[finans]]er, idet han var sjef for [[kassedireksjonen]]. Han arbeidet videre med planer for offentlige låneordninger, og inntil disse gikk i orden, opptrådte han tidvis som privat långiver for forretningsfolk. Han var med å stifte [[Selskapet for Norges Vel]]. Han ble også medlem av [[Overkriminalretten]] i Christiania, en midlertidig norsk ankedomstol, da landet lenge var avskåret fra [[Danmark]] og Højesterett der.

I 1810 ble Rosenkrantz utnevnt til [[stiftamtmann]] i [[Akershus amt|Akershus]]. Han var da en av initiativtakerne og bidragsyterne til et norsk [[Universitetet i Oslo|universitet]]. 11. januar 1813 ble han enedirektør for [[Rigsbanken]]s nyopprettete norske avdeling, og etter [[Kielfreden]] bli han medlem av [[den midlertidige regjeringskommisjonen]].

Rosenkrantz var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]) mulig gjennom donasjoner.