Redigerer Marcus Aurelius-søylen (avsnitt)

== Relieffet ==
[[Fil:detail.from.column.of.marcus.aurelius.arp.jpg|thumb|right|Detalj fra søylen. Fem horisontale kikkerhull gir lys til den indre spiraltrappen.]]
[[Fil:Column of Marcus Aurelius - detail4.jpg|thumb|left|Detaljer av relieffet.]]
Relieffet som strekker seg i en spiral opp mot toppen og forteller historien om Marcus Aurelius’ kriger mot germanske stammer ved Donau fra 166 og til hans død. Fortellingen begynner med at  den romerske hæren krysset elven Donau, antagelig ved [[Carnuntum]]. En seier adskiller redegjørelsen av to ekspedisjoner. Den nøyaktige kronologien til hendelsene er omdiskutert; imidlertid hevder den seneste teorien at hærtoktene var rettet mot markomannerne og kvaderne i årene 172 og 173 er i den nedre halvdelen av søylen, og suksessene til keiseren over sarmaterne i årene 174 og 175 i øvre halvdelen av søylens relieff.

En særskilt episode framstilt er historisk bevitnet i romersk [[propaganda]] – det såkalte «regnmirakelet i området til kvaderne»,<ref>Kovács, Péter (2009): ''Marcus Aureliusa Rain Miracle and the Marcomannic Wars'', BRILL</ref> hvor en gud som svarte på en bønn fra keiseren, berget de romerske troppene med et forferdelig uvær, et mirakel som kristne senere ble gjort av den kristne Gud.<ref> Se det antatt forfalskede brevet om miraklet funnet ved slutten av [[Justin Martyr]]s ''Første forsvarsskrift'' (engelsk oversettelse: [http://www.newadvent.org/fathers/0126.htm ''First Apology''], New Advent</ref><ref> Ferris, Iain M. (2009): ''Hate and War: The Column of Marcus Aurelius'', History Press, s. 89, 95</ref>

Til tross for mange likheter til Trajansøylen er den visuelle stilen helt forskjellig. Den er en forløper til den dramatiske stilen på 200-tallet og nært beslektet med [[Septimius Severus-buen|triumfbuen til Septimius Severus]], som ble reist kort tid etter. Figurene er hogd mindre detaljert enn på Trajansøylen, men relieffet er dypere inn i steinen slik at de står bedre ut og er langt mer synlige i kontrasten mellom det lyse og det mørke. Mens landsbyer brennes ned, kvinner og barn tatt til fange og fjernet, menn drept, følelsene, fortvilelsen, og lidelsene til «barbarerne» i krigen, er heftig framstilt i enkeltscener og figurene ansiktsuttrykk og gester, mens keiseren selv er framstilt som en hovedperson, helt i kontroll av sitt miljø. Det er en vektlegging på frontalt utsyn med perspektiv oppnådd ganske enkelt ved å ha mindre figurer i rader over forgrunnen, og med figurer gjengitt uproporsjonalt, det vil si hoder som er for store og kropper som er enten for korte eller forlenget, og med ansiktsuttrykk minimalisert.<ref name="Ancient"/>

Det symbolske språket er generelt klarere og mer uttrykksfullt, om enn klønete ved første overfladiske inntrykk, og etterlater et helt annet uttrykk på tilskuerne sammenlignet med Trajansøylen. Det er en kjølig og edruelig balanse i førstnevnte mens det her er mer drama, innlevelse og empati. Billedspråket er entydig, keiserlig dominans og autoritet er framhevet, og keiserens lederskap er rettferdig. Ialt er det en forventning om utviklingen av den kunstnerisk stilen inn i senantikken, og det første kunstneriske uttrykket for [[krisen i det tredje århundret|krisen i Romerriket som ble verre på det tredje århundret]].

Gipsavstøpninger av relieffene kan bli studert i [[Museo della Civilità Romana]] i Roma.