Redigerer Marcel Proust (avsnitt)

=== Tidligste år ===
Proust ble født i [[Auteuil]] i hjemmet til sin grandonkel, to måneder etter [[freden i Frankfurt]], som formelt endte den [[fransk-prøyssiske krig]]. Hans barndom sammenfaller med sammenfatningen av [[Den tredje franske republikk]]. Store deler av ''På sporet av den tapte tid'' omhandler de store forandringene i denne perioden, spesielt aristokratiets fall og middelklassens framvekst som finner sted under [[Den tredje franske republikk]].

Prousts far, [[Achille Adrien Proust]], var en prominent [[patologi|patolog]] og [[epidemiologi|epidemiolog]], i tillegg til at han var forfatter av mange artikler og bøker om medisin og hygiene. Prousts mor, [[Jeanne Clémence Weil]], var datter av en rik og kulturell jødisk familie fra [[Alsace]]. Hun var belest, og hennes brev viser en velutviklet sans for humor. Hennes engelskkunnskaper var tilstrekkelige til å gi sønnen den nødvendige kompetansen for å oversette [[John Ruskin]].

[[Fil:Marcel Proust et Lucien Daudet.jpg|thumb|left|upright|Marcel Proust (sittende), Robert de Flers (venstre) og Lucien Daudet (høyre), ca. 1894.]]
Da Proust var ni år, fikk han sitt første alvorlige [[astma]]anfall. Etter dette ble han sett på som et sykelig barn. Proust tilbrakte lange ferier i landsbyen [[Illiers]]. Denne landsbyen, kombinert med minner fra hans grandonkels hus i [[Autenil]], ble modellen for den oppdiktede byen [[Combray]], hvor noen av de viktigste scener i ''På sporet av den tapte tid'' finner sted. I 1882 ble Proust elev ved [[Lycée Condorcet]], men hans utdannelse ble avbrutt på grunn av hans sykdom. Til tross for dette utmerket han seg i litteratur, og fikk en pris det siste året. Det var gjennom noen klassekamerater han fikk adgang til noen av salongene hos det øvre borgerskapet, som ga ham mye materiale til ''På sporet av den tapte tid''.

Til tross for hans svake helse, tjenestegjorde Proust et år i den franske hæren (1889–90) stasjonert ved Coligny Caserne i [[Orléans]], en opplevelse som resulterte i den lengre episode i del tre av hans roman. Som ung mann var Proust en [[dilettant]] og en klatrer i samfunnet, hvis ambisjoner som forfatter ble bremset av hans mangel på disiplin. Hans omdømme fra denne tiden, som en snobb og en amatør, ga ham problemer med å få utgitt den første delen av sin storslåtte roman, utgitt i 1913.

Proust hadde et nært forhold til sin mor. For å blidgjøre sin far, som insisterte på at han skulle gjøre karriere, skaffet han seg en stilling ved [[Bibliothèque Mazarine]] sommeren 1896. Etter mye innsats skaffet han seg sykefravær, som ble utsatt i flere år til man antok at han hadde sluttet. Han arbeidet aldri på jobben sin, og flyttet aldri hjemmefra før begge foreldrene var døde. Proust, som var homoseksuell, var en av de første europeiske forfattere som snakket åpent om [[homofili]].

Hans liv og familie endret seg kraftig mellom 1900 og 1905. I februar 1903 ble Prousts bror Robert gift og forlot hjemmet. Hans far døde i november samme år. Til slutt hendte det han tok tyngst, Prousts elskede mor døde i 1905. Hun etterlot ham en betydelig arv. I denne perioden ble helsen hans stadig forverret. Proust tilbrakte de siste tre årene av sitt liv på rommet sitt. Han sov om dagen og arbeidet om natten, for å fullføre sin roman. Han døde av lungebetennelse i 1922. Han ble gravlagt på gravlunden [[Père Lachaise]] i [[Paris]].