Redigerer Manuel Piar (avsnitt)

== Militær karriere ==
I [[1804]] ble han med i [[milits]]en som kjempet mot [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|engelskmennene]] på Curaçao under [[Napoleonskrigene]]. Curaçao-militsen klarte å drive bort engelskmennene og gjeninnsette nederlandsk styre. I [[1807]] var han på [[Haiti]] for å hjelpe [[den haitiske revolusjonen|revolusjonen på øya]], og kommanderte der et krigsskip. 

Ved [[1810]] hadde hans militære erfaring og hans ønske om selvstendighet fra det [[kolonialisme|koloniale styre]] fått ham inn i den venezuelanske selvstendighetkonflikten på de revolusjonæres side mot [[Spania]]. Han startet i marinen og ble utplassert i [[Puerto Cabello]]. Som kommandant for et skip kjempet han i flere trefninger mot den spanske marinen, og deltok i [[slaget ved Sorondo]] på [[Orinoco]]-elva i [[1812]]. 

Etter at situasjonen forverret seg for patriotene måtte Piar flykte til [[Trinidad]] for en stund. Han kom tilbake til Venezuela i [[1813]], da en oberst for hæren, og klarte deretter å forsvare [[Maturín]] og hjalp til med å befri den østlige delen av landet for spanske styrker. 

Det følgende året ([[1814]]) ledet Piar, som nå var blitt en brigadegeneral, troppene til kamper i [[Barcelone (Venezuela)|Barcelona]], [[Caracas]] og [[Cumaná]]. Han ble beseiret i en trefning av [[José Tomás Boves]]' styrker nær El Salado. Piar ble videre forfremmet til [[generalmajor]], og ble med i den suksessfulle Los Cayos-ekspedisjonen, og tok del i trefningene ved Los Frailes og Carúpano. 

I [[1816]] beseiret han [[Francisco Tomás Morales]]' styrker ved El Juncál. Derfra begynte Piar å marjere mot [[Guyana]] med en intensjon om å begynne frigjørelsen av provinsen. I begynnelsen av [[1817]] beleiret han byen [[Ciudad Bolívar|Angostura]]. [[11. april]] vant styrkene han en stor seier over hæren kommandert av den spanske generalen [[Miguel de la Torre]] i slaget ved [[Ciudad Guayana|San Félix]]. En måned senere ble Piar forfremmet til øverstkommanderende.