Redigerer Mannen og kona satte seg ned (avsnitt)

== Tekst to ==
«'''''Mannen og konen'''''» er en annen variant av den samme skillingsvisen. [[Alf Prøysen]] forteller at dette er en dansk skjemtevise, som også har vært godt kjent i Norge. Denne varianten er å finne i en visebok utgitt i Odense i 1869, i sin språkelige originaldrakt. Denne versjonen tok Prøysen også med i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956, som bare én av mange norske versjoner.

<poem>
'''1.'''Mannen og konen satte seg ned og talte om nytt og gammelt,
aldri så trodde jeg at du var rik den tid vi kom i sammen.
Og var jeg ikke rik så var jeg som jeg kan, like så god en kjerring som du er mann.
''REF: Hurra for meg og deg siger jeg – den tid forglemmes aldri.''

'''2.'''Mannen han tok sin nattlue av og slo konen den for øre,
således gjør hver ærlige bondemann når konen hun ei vil høre.
Hva jeg deg byder, det skal du lyde derfor jeg alltid husbond vil hete.

'''3.'''Konen tok hodet ut av sin rokk og slo mannen det for pannen,
slik gjør hver ærlige bondekone når mannen går fra forstanden.
Hva jeg deg byder det skal du lyde, derfor jeg alltid matmor skal hete.

'''4.'''Mannen han gikk i skogen sin, at skjære de kjepper hvite,
konen hun svor på ære og sinn: Dem skal du selv få slite.
Og da han kom hjem så gikk hun i gang så stumpene han om ørene sang.

'''5.'''Og slik gikk det til i dagene tre og konen ble alltid verre,
mannen han falt da på sine kne og kalte sin kone herre,
når du meg byder vil jeg adlyde, derfor så skal du husmoder hete.

'''6.'''Mannen han gikk ad døren sin der møtte han sin nabokvinne,
nå har jeg slåss med kjerringen min så begge mine øyner rinde.
Rett hun da gjorde mot mannen sin, nå går jeg hjem og gjør sådan med min.
</poem>