Redigerer Mani (religionsleder) (avsnitt)

===Bakgrunn===
Manis foreldre var av [[Partia|parthisk]] og  [[Armenia|armensk]] opphav, og visstnok av fyrsteslekt. Manis far Pātik (eller ''Pattūg'';<ref>D. N. MacKenzie. A Concise Pahlavi Dictionary. Routledge Curzon, 2005.</ref> gresk Παττικιος, arabisk ''Futtuq''), var fra [[Ecbatana]]<ref>Encyclopædia Britannica. [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/362129/Mani Mani (Iranian religious leader)] (2011)</ref> og var medlem av den jødisk-kristne døpersekten [[elkesaittene]] (en subgruppe av [[ebionittene]]). Hans mor var av parthisk<ref>Henning, W.B., The Book of Giants, BSOAS, Vol. XI, Part 1, 1943, pp. 52–74: "It is noteworthy that Mani, who was brought up and spent most of his life in a province of the Persian empire, and whose mother belonged to a famous Parthian family, did not make any use of the Iranian mythological tradition.  There can no longer be any doubt that the Iranian names of Sām, Narīmān, etc., that appear in the Persian and Sogdian versions of the Book of the Giants, did not figure in the original edition, written by Mani in the Syriac language."</ref><ref>W. Eilers (1983), "Iran and Mesopotamia" in E. Yarshater, The Cambridge History of Iran, vol. 3, Cambridge: Cambridge University Press, p. 500: "Mani, a Parthian on his mother's side, was born at Ctesiphon in the last decade of the Arsacid era (AD 216). "</ref> herkomst (fra «den armenske arcasideslekt fra [[Kamsarakan]]»<ref>{{citation | last = Sundermann | first = Werner | title = Mani, the founder of the religion of Manicheism in the 3rd century CE | encyclopedia = Iranica | year = 2009 | url = http://www.iranicaonline.org/articles/mani-founder-manicheism | quote = ...his mother was from the house Jinsajian, explained by Henning as the ''Armenian Arsacid family of Kamsarakan''}}.</ref>); navnet oppgis noe varierende, ofte som ''Mariam''.

Manis fødselsdag, den 14. april 216, er den som oppgis i en kinesisk manikeistisk kilde.<ref>Se Werner Sundermann: «Studien zur kirchengeschichtlichen Literatur der iranischen Manichäer III». I: ''[[Altorientalische Forschungen]]'' 14, 1987, s. 41–107, her: s. 75 og anmerkning 241.</ref> Hans fødested Mardīnū, som man ellers vet intet om, var et småsted i Kutha-området (nå [[Tell Ibrahim]], ca 40–50&nbsp;km fra Ktesiphon).<ref>Tubach (1993), s. 125–131.</ref> Ifølge en troverdig overlevering led Mani av et handicap; han hadde et forvokst ben eller en forkrøplet fot.<ref>Abraham V. Williams Jackson: ''Die Person Mānīs, des Begründers des Manichäismus''. I: [[Geo Widengren]] (utg.): ''Der Manichäismus'', Darmstadt 1977, s. 479–486, her: 483–486; jf. Puech (1949) s. 35.</ref> Navnet Mani var vanlig; navneformen ''Manichaios'' / ''Manichaeus'', som ligger til grunn for «manikeer», kommer fra det [[syrisk (språk)|syrisk]]ske ''mānī ẖayyā'' («Mani den levende»). Manis morsmål var [[arameisk]].

Til å begynne med bodde Mani med sin mor i området rundt Ktesiphon, mens faren ikke oppholdt seg der lenger. Åpenbart hadde faren forlatt sin hustru kort etter fødselen for å følge sitt religiøse kall. Den elkesaitiske menighet som han tilhørte levde langs floden [[Tigris]]' nedre løp på [[Maisan (guvernement)|Maisan]]sletten. I Manis fjerde leveår hentet Pateg sin sønn til seg og lot han bli opptatt i menigheten. I dette miljøet tilbragte Mani så de neste to tiårene av sitt liv. 

Utslagsgivende for hans videre utvikling og livsvalg var, forteller overleveringen, to visjoner, som han fikk som 12-åring og 14-åring. Det viste seg for ham en «utsendt» fra Gud, og som var «utskillelig tvilling» (arameisk ''tōmā''), et engleartet vesen som han betraktet som sitt annet jeg. Det første synet han hadde av tvillingen, som tolvåring, kunne betraktes som et parallellblikk til [[Jesus Kristus|Jesu]] liv - til den gang han som 12-åring opptrådte i tempelet i Jerusalem.<ref>Böhlig (1992) s. 28. Om øvrige paralleller til Jesu liv, se også Sundermann (1987) s. 45–47.</ref> Ved denne første visjon forkynte tvillingen at Mani en gang ville stå frem offentlig som religiøs læremester og da preke en annen lære enn elkesaittene. Han måtte holde seg fjern fra det urene og fra lidenskapene. Ved den andre visjonen erklærte tvillingen at Herren hadde sendt ham og gitt ham i oppdrag å meddele Mani at tiden nå var kommet for «å høyt å forkynne ... sannhetens glade budskap».<ref>Ibn an-Nadims beretning, til tysk hos Böhlig (1995) s. 76.</ref> 

Fra da av ble Mani ledsaget, beskyttet og ledet av sin overbevisning og av sin tvilling. Han hadde sin tvilling å takke for sin kunnskap om «sin Far i det høye», om de guddommelige mysterier og om sitt eget vesen og sin oppgave. De åpenbaringene han fikk på dette vis ble grunnlaget for den manikeiske religion.