Redigerer Mandal (kommune) (avsnitt)

==Historie og utvikling==
Historiske funn i kommunen viser at det lenge har bodd folk langs elvas utløp og ved tilstøtende fjorder. De eldste funnene av våpen og redskap av flint som er gjort, skriver seg fra ca 3000 år f. Kr. 

Mandal er nevnt som «Vester-Risør» på slutten [[1300-tallet]] da kong [[Erik av Pommern]] ga stedet rett til handel med den senere så berømte [[mandalslaksen]]. På denne tiden hadde borgerne i [[Landskrona]] i [[Skåne]] i [[Danmark]] enerett på handel og næringsvirksomhet i Vester-Risør. 

Stedet hadde da bymessig bebyggelse vest for Sjøsanden, ved innseilingen til [[Skogsfjorden (Mandal)|Skogsfjorden]], et lite handelssted kalt ''Spidsbo''. Et annet sted med tidlig bebyggelse lå oppe i [[Mandalselva]], kalt ''Marndal'' eller Mandal, med bl.a. en egen kirke fra [[1500-tallet]]. Mandal er dermed en av sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i ''Kleven'', hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig uthavn langs kysten av [[Agder]] i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon. Handelsstedet ''Vester-Risør'' er første gang nevnt med [[ladested]]privilegier i 1632. Vester-Risør fikk fornyet privilegiene i 1662, underlagt [[kjøpstad]]en [[Kristiansand]], og med navnebytte til Mandal.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Eliassen, Finn-Einar | utgivelsesår = 1995 | tittel = Mandal bys historie | isbn = 8299025613 | forlag = Mandal kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307024 | side =56-57}}</ref>

I perioden 1809-1815 var det produksjon ved [[Mandal saltverk]].

Bybrannen i [[1810]] tok den gamle stenkirken fra [[1500-tallet]], som stod på torget nede i byen. Dagens [[Mandal kirke]] er fra [[1821]] og Norges største trekirke, bygget i empirestil. Mandal fikk som [[ladested]] eget [[formannskap]] og [[kommunalt selvstyre]] i [[1837]].  [[1800-tallet]] ble en pionertid med stor vekst, yrende kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe gjenstående, store borgerhus vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer. Velstanden gjenspeiles i statuen «Mandalitten» i sentrum, han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten». 

[[Mandal sykehus]] ble anlagt i [[1877]]. Byen fikk status som [[kjøpstad]] 1. juli [[1921]], og samtidig ble kommunegrensene utvidet, med bl.a. Vestnes fra [[Halse og Harkmark]]. 
Under [[andre verdenskrig]] anla den tyske okkupasjonsmakten [[flyplass]] på den flate avsetningsmarken på [[Vestnes (Mandal)|Vestnes]], mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen fjernet og området bebygd med eneboliger.

I [[1964]] ble bykommunen slått sammen med landkommunene [[Halse og Harkmark]] og [[Holum]] til dagens Mandal kommune. Kommunen har vokst jevnt med 100-200 innbyggere hvert år de siste tiårene. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av [[Halse og Harkmark]], deriblant næringsområdet [[Skinsnes]] og boligstrøket [[Ime]] med egen skole.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos [[Interkommunalt_arkiv_i_Vest-Agder|Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]](IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.