Redigerer Manchester Uniteds historie (1999–) (avsnitt)

===Overlegne i England, men slet med å gjenskape suksessen i Europa===
Manchester United hadde vunnet [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]] i mai [[1999]], men etter sesongen mistet man den storvokste keeperkjempen [[Peter Schmeichel]] til portugisisk fotball, fordi han mente kampprogrammet i England var for tøft for ryggen hans, samtidig som han ønsket andre utfordringer. Erstatteren som ble kjøpt inn var australieren [[Mark Bosnich]], men dette skulle bare bli en av mange keepere i årene som fulgte. Også italieneren [[Massimo Taibi]] ble kjøpt dette året, men han fikk bare fire kamper, og vil for alltid bli husket for en kjempetabbe. Den allsidige venstrebacken [[Mikael Silvestre]] ble hentet fra [[Inter Milan]] og midtbanespilleren [[Quinton Fortune]] ble kjøpt fra [[Atlético Madrid]]. Grunnstammen i laget var fortsatt ung, derfor ville [[Alex Ferguson]] bare gjøre minimale utskiftninger. I [[Manchester Uniteds treningskamper på 2000-tallet|sesongoppkjøringen]] var det god stemning og laget reiste til både [[Australia]], [[Hongkong]] og [[Kina]]. Det største sjokket kom da United kunngjorde at de ville trekke seg fra denne sesongens [[FA-cupen|FA-cup]], for å delta i [[FIFA]]s verdensmesterskap for klubblag i januar. Mens United koste seg i 35 varmegrader i Brasil, med 3 kamper man åpenbart ikke tok helt alvorlig, måtte de andre lagene spille et knallhardt kampprogram i minusgrader hjemme i England. Verdensmesterskapet endte med uavgjort (1-1) mot Rayos del Necaxa, tap mot Vasco da Gama (1-3) og 2-0 seier mot South Melbourne. Selve ligasesongen begynte bra og laget var ubeseiret frem til [[Chelsea FC|Chelsea]] knuste United 5-0 på [[Stamford Bridge (London)|Stamford Bridge]] i oktober. Dette var én av tre kamper som endte med tap. Mot vårparten virket United veldig friske, etter Brasil-turen, og [[West Ham United]] ble nedsablet 7-1. Til slutt endte man med 91 poeng, mens Arsenal fikk 73 poeng. Ren utklassing.

{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Div
!Pos
!FA-cupen
!Liga-cupen
!E-cupen
!Manager
!Toppscorer
!Mål
|----- align="center"
|align=center|1999/00
|align=center|PrL
|align=center|1
|align=center|-
|align=center|3. runde
|align=center|Kvart-fin
|align=center|[[Alex Ferguson]]
|align=center|[[Dwight Yorke]]
|align=center|20
|----- align="center"
|align=center|2000/01
|align=center|PrL
|align=center|1
|align=center|4. runde
|align=center|4. runde
|align=center|Kvart-fin
|align=center|[[Alex Ferguson]]
|align=center|[[Teddy Sheringham]]
|align=center|15
|}

Eneste kjøpet sommeren 2000 var franskmannen [[Fabien Barthez]], som nettopp hadde vunnet [[EM i fotball 2000|Europamesterskapet i fotball 2000]], og bare to år tidligere blitt verdensmester. United ville opprinnelig kjøpe [[Ruud Van Nistelrooy]] denne sommeren, men han besto ikke legetesten på grunn av kneproblemer. Dette skulle vise seg smart fordi Nistelrooy skadet seg kort tid etterpå, og var ute av spill i lange tider.

De fleste bookmakere hadde United som favoritt denne sesongen, og innen juletider stanset man alle veddemål på dette. [[25. februar]] [[2001]] kom høydepunktet, da Arsenal ble slått 6-1 hjemme på Old Trafford. I [[FA-cupen]] ble laget slått ut av [[West Ham United]] i 4. runde, og i [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]] ble det tap for [[Bayern München]] i kvartfinalen. Dette var laget de hadde slått i finalen i 1999, da Solskjær ble matchvinner. Alex Ferguson ble den første manageren noensinne som har vunnet ligaen tre ganger på rad, selv om 3 lag har klart denne bragden tidligere (Arsenal, Huddersfield og Liverpool). Årets største konkurrent var Arsenal, men United endte hele ti poeng foran dem.