Redigerer Manannan (avsnitt)

== Assosiasjoner ==
[[Fil:Kilnaruane Shaft NW Face Interlace Panel 2009 09 11.jpg|thumb|Sandstein med innrisset bilde (nå såvidt synbart) fra [[Kilnaruane]], i nærheten av Bantry i grevskapet Cork på Irland. Hva som avbildes er åpen for tolkninger, og en tolkning er at korset øverst representerer både symbolet på den øverste førkristne solgud og som et tegn på kristendommen. De besynderlige sammenflettingene kan antyde en påvirkning fra den gamle sjøguden Manannan da han tidvis ble portrettert ved tegnet av en sjøorm. Avbildningen kan således representere konflikten mellom den gamle og den nye religionen.<ref>Carroll, Michael J.: A History of Bantry & Bantry Bay, ISBN 978-0-955203-9-30, side 100.</ref>]]
Manannán har sterke bånd til øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og hvor han referert til i en tradisjonell [[ballade]] som denne nasjonens første hersker.<ref name="Ballad">[http://www.manannan.net/poetry/Traditionary_Ballad.htm Mannanan Beg Mac y Leirr] {{Wayback|url=http://www.manannan.net/poetry/Traditionary_Ballad.htm |date=20080919120918 }}, tradisjonell ballade fra Man</ref> Ved midtsommer ofrer folket på Man bunter av halmstrå, høygress og gule blomster til Manannán i et ritual kalt «betale leie», fulgt av bønner om hans støtte og beskyttelse på Man og ute på fiske. Han er også forstått som å ha vært en [[magiker]] som ville skape en illusoriske krigsflåte fra siv eller ertebusker for å avskrekke mulige invasjoner av Man.<ref name="Morrison1">Morrison, Sophia (1911): [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/sm1911/p171.htm «Manannan Mac Y Leirr»] i ''Manx Fairy Tales''. London, David Nutt / Long Acre</ref><ref name="Evans Wentz1">Evans Wentz, W. Y.: [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/wernt.htm «IV. In the Isle of Man»] i ''The Fairy Faith in Celtic Countries''</ref>

I henhold til ''[[Fermoyboken]]'', et manuskript som ble gjort en gang mellom [[1300-tallet|1300-]] og [[1400-tallet]] var han «hedning, en lovgiver blant Tuatha Dé Danann, og åndemaner som hadde makt til å skjule seg selv og andre i en tåke, slik at de ikke kunne bli sett av sine fiender».<ref>[http://www.sacred-texts.com/neu/celt/fim/fim04.htm Folk-lore of the Isle of Man: Chapter I. ''Myths Connected with the Legendary History of the Isle of Man'']</ref> Det var på denne måten som det ble sagt at han beskyttet Man fra å bli oppdaget av sjøfarere.

Manannán ble assosiert med en «gjenfødelsens kjele». Denne varianten finnes i fortellingen om [[Cormac mac Airt]], men også i andre fortellinger. Her opptrer han ved Cormacs festningsvoll i forkledning som en kriger og forteller at han kommer fra et land hvor alderdom, sykdom, død, svekkelse, forfall og falskhet er helt ukjent. Underverden var også kjent som «De unges verden» eller «De levendes verden».

Manannán nevnes også som beskytter av «De velsignede øyene» eller «[[Lykkeøyene]]», en gammel legende som gjentas i [[Gresk mytologi|gresk]] og [[keltisk mytologi]] om et [[paradis]]isk og avsidesliggende sted hvor helter ble mottatt av gudene, foruten også ''[[Mag Mell]]'' («Gledens slette»), også et paradisisk sted i irsk mytologi som man komme til etter døden, og er identifisert enten som en øy langt vest for Irland eller et kongedømme under havet. Han har også sterk tilknytning til ''Emhain Abhlach'', «Epletrærnes øy», som etter sigende ligger hinsides havet og er porten til [[Annerverden]], hvor de magiske sølveplene vokser. Det er et sted som er postulert å være de dødes sted, men ikke uttalt, heller ikke om det er det sted hvor gudene bor.<ref>MacKillop, James: ''Dictionary of Celtic Mythology'', Oxford, Oxford University Press, 1998, ISBN 0-19-860967-1. ss 21</ref> 

Hva denne verden og de øvrige enn innebærer er det uansett Manannán som vokter disse portene mellom disse og denne verden, noe som gir ham en særskilt status. Mannanáns mektige rolle i livet og dødens syklus er også uttrykt i hans eiendel, en magisk [[gris]] hvis flesk gir mat for gudene når de sitter til gilde, og som gjenfødes og fornyes for hver dag. Denne myten har et ekko i [[norrøn mytologi]] med [[Odin]]s [[galte]] [[Særimne]] som også spises av hver dag og som blir gjenfødt den neste dagen.<ref>Spaan, David B.: «The Place of Manannan Mac Lir in Irish Mythology», ''Folklore'' 76 (1965), s. 185; Green, Miranda J.: ''Animals in Celtic Life and Myth'' (Routledge 1998), s. 170 [http://books.google.com/books?id=hLOXNZoBhsQC&pg=PA170&dq=pigs+mannanan+OR+Manannan&lr=&num=100&as_brr=3&as_pt=ALLTYPES på nettet] og ''Celtic Myths''  (University of Texas Press, 1995), s. 17 [http://books.google.com/books?id=DRbTkaHJpJcC&pg=PA17&dq=pigs+mannanan+OR+Manannan&lr=&num=100&as_brr=3&as_pt=ALLTYPES på nettet]. Se også Oosten, J. G.: ''The War of the Gods'' (Routledge, 1985), s. 73 [http://books.google.com/books?id=PK89AAAAIAAJ&pg=RA1-PA73&dq=pigs+mannanan+OR+Manannan&lr=&num=100&as_brr=3&as_pt=ALLTYPES  på nettet].</ref>