Redigerer
Man
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Naturgeografi == [[Fil:Sound IOM.JPG|left|thumb|[[Calf of Man]] (''«Mans kalv»''), sett fra [[Cregneash]].]] Man er en del av De britiske øyer, og er hovedsakelig en øy, beliggende på nordvestkysten av Europa. Øya ligger i [[Irskesjøen]], omtrent midt mellom England, Skottland og Irland. Geografisk ligger Man nærmest Skottland, deretter England og så Wales. Den er omtrent 48 km lang og mellom 13 og 24 km bred. Øya har et flateinnhold på rundt 572 km².<ref>Man’s Government: [https://web.archive.org/web/20030608211927/http://www.gov.im/isleofman/geography.xml Geography]</ref> Man er dominert av to fjellhøyder, dekket av lyng eller gresskledd lyngmo. Det er et flatt lavlandsområde i nord, inkludert The Ayres (Mans nordligste punkt er [[Point of Ayre]]) og [[Ballaugh Curraghs]], som har et rikt og verdifullt fugleliv. Sørøst langs halvøya [[Langness]] er det også flatt. Den ca. 160 km lange kysten rundt øya består av bratte klipper, men den er brutt opp med sandstrender her og der. Ingen steder er man mer enn ti km fra kysten. I nord er det også sanddyner som skiller viddene ved Ayres fra havet. Innlandet består av skogkledde daler, unntatt i sør, der det er mer nakent. Rundt førti prosent av øya er ubebodd. Foruten hovedøya Mann består Man av en del nærliggende mindre øyer: helt syd ligger [[Calf of Man]], som kun er bebodd noen deler av året; Chicken Rock, der det står et ubemannet fyrtårn; og [[St Patrick's Isle]] og St Michael's Isle, som begge er knyttet til hovedøya med gangveg.<ref>''The All Round Guide. Isle of Man'', 5. utg. 2002. Sidene 4-5</ref> Fjellene i nord og i sør er adskilt av en dal. Helt i nord er det meget flatt, lendet består hovedsakelig av avleiringer som ble bygget opp av moreneforskyvninger fra det vestlige Skottland i [[istid]]ens kaldere epoker. Det er kun ett fjell som er høyere enn 600 meter: [[Snaefell]] (''Snøfjell''), som er på 620 meter over havet. Ifølge en gammel legende kan en fra fjelltoppen se seks kongedømmer: Man, Skottland, England, Irland, Wales og Himmelen.<ref>[http://www.iomguide.com/mountainrailway.php «Snaefell Mountain Railway»]. Isle of Man Guide. Maxima Systems Ltd.: «From the top on a clear day it is said one can see the six kingdoms. The kingdom of Scotland, England, Wales, Ireland, Mann and Heaven.»</ref> Enkelte tar med et syvende rike: enten [[Nord-Irland]] eller [[Neptun (gud)|Neptun]]s rike (sjøriket).<ref>{{Kilde www| tittel = Snaefell Summit | utgiver = isle-of-man.com | url = http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/tourism/pcards/snaefell.htm | besøksdato = 12.04.2010}} «It is the answer to the often posed question as to where can one see seven kingdoms at the same time? The seven Kingdoms being the four mentioned by Earl James, the Kingdom of Man, of Earth (in some answers that of Neptune) and of Heaven.»</ref><ref>[http://www.uwm.edu/Dept/celtic/ekeltoi/volumes/vol2/2_4/maddrell_2_4.pdf Artikkel av Ian O'Leary]</ref> === Klima === Man har et temperert [[klima]] med kjølige somre og milde vintre. Gjennomsnittlig nedbør er høyere enn gjennomsnittet for De britiske øyer, på grunn av øyas beliggenhet vest for Storbritannia og med tilstrekkelig avstand fra Irland til at fuktigheten blir akkumulert fra Irskesjøen av de rådende sørvestlige vindene. Gjennomsnittlig nedbør er høyest på Snaefell, der det er rundt 1 900 mm i året. Ved lavere nivåer kan det bli rundt 800 mm i året. [[Temperatur]]ene forblir ganske lave; høyeste målte temperatur er 28,9 ℃ ved [[Ronaldsway]]. === Flora og fauna === [[Fil:Anthocharis-cardamines-280405-1.jpg|thumb|[[Aurorasommerfugl]]en finnes blant annet nord på Man ved Ballaugh Curraghs. {{Byline|Michael H. Lemmer}}]] Man har et unikt plante- og dyreliv, hovedsakelig med arter som koloniserte øya i den korte perioden etter istiden da øya var landfast. Det er få [[pattedyr]] og enda færre [[Krypdyr|reptiler]], og grunnet avskogingen i middelalderen mangler en del fuglearter som [[nøtteskrike]]r og [[hakkespett]]er.<ref>[https://web.archive.org/web/20040623023829/http://www.gov.im/wildlife/attractions/lifeonislands.xml Life On Islands]</ref> [[Ballaugh Curraghs]], våtlandsområdet i nordvest, har et rikt og variert [[biologisk mangfold]]. Her ligger også Curraghs Wildlife Park, både en [[Dyrehage|zoologisk hage]] og [[naturreservat]]. Området er viktig fordi det er bebodd av den nest største [[myrhauk]] i Europa, en fugl som kommer til området i løpet av vintermånedene. Andre fugler er blant annet [[vandrefalk]], [[dvergfalk]], [[rødstrupe]], [[løvsanger]], [[måltrost]] og [[jernspurv]]. Det er også underarter av [[gjerdesmett]]er, som muligens er [[Endemisk art|endemiske]] for øya. Området er også kjent for sitt mangfold av [[sommerfugl]]er, og villmarksparken har en egen «Butterfly Walk» der publikum har anledning til å se insektene i deres eget miljø. Her finnes blant annet [[aurorasommerfugl]]en. Villmarksparken har en egen avdeling der det er samlet hundre ulike dyr fra andre steder i verden, blant annet [[pelikan]]er, [[oter]]e og [[pingvin]]er. [[Fil:Dactylorhiza Maculata Norway.jpg|thumb|left|[[Flekkmarihand]], som også finnes i Norge, er en av seks orkidéarter på Man.]] Ballaugh Curragh har også en av de største ynglende koloniene av ville [[Wallaby|wallabier]] på De britiske øyer. Disse [[pungdyr]]ene synes å okkupere den samme økologiske nisjen som [[hare]]n.<ref>Harby, A.P.B.: ''An Assessment of the Ballaugh Curragh Wallaby Population'', 2008.</ref> Curraghs har et variert dekke av buskskog som omfatter blant annet [[Piletre|piletrær]], og [[torvmoser]] er ansvarlige for den store mengden brenntorv i området, som tidligere var en viktig kilde til brensel for befolkningen. Området er også habitat for seks ulike [[Orkidéfamilien|orkidéer]], deriblant [[flekkmarihand]]. [[Fil:Basking Shark.jpg|thumb|[[Brugde]], verdens nest største fisk, finnes sesongmessig utenfor Man. {{Byline|Chris Gotschalk}}]] Fugleobservatoriet på [[Calf of Man]], etablert [[1959]] og offisielt britisk fugleobservatorium i [[1962]], driver detaljerte opptegnelser og ringmerking av lokale fuglearter, deres vandringer og hekking på øya. Noen av fuglene som holder til her, er [[krykkje]] og andre [[måse]]arter, [[lundefugl]], [[lomvi]], [[teist]], [[alke]], [[Egentlige stormfugler|stormfugl]] (''Fulmarus''), [[skarver]], og [[stormsvaler]].<ref>[https://web.archive.org/web/20040629233505/http://www.gov.im/mnh/heritage/countryside/sound/birds.xml Birds – Ushagyn]</ref> Bemerk også at Calf of Man er hjem for en hekkende art [[havlire]] (vitenskapelig navn ''Puffinus puffinus''), som er en stormfugl. På engelsk blir denne sjøfuglen kalt for «Manx Shearwaters» på grunn av dens tilstedeværelse i sjøen i nærheten av Man. Det er den eneste fugleart som har et navn som er tilknyttet Man. Tidligere hekket den der i tusentall før en fremmed art, [[brunrotte]]n, invaderte øya. Hver sommer fra midten av mai til midten av august kan man oppleve flokker av [[brugde]] (vitenskapelig navn ''Cetorhinus maximus''), en haiart som er verdens nest største fisk. Sosioøkonomiske faktorer som endrede jordbruksmetoder har påvirket fuglebestanden på Man. Studier har vist endringer i [[Biologisk mangfold|biodiversiteten]]. En tidligere vanlig art som [[vipe]]r er i dag sjelden på Man, mens [[gulspurv]] har forsvunnet helt fra øya.<ref>[http://news.bbc.co.uk/local/isleofman/hi/people_and_places/nature/newsid_8516000/8516060.stm Manx Bird life prepares to celebrate twelfth birthday]</ref> Man har et eget økosystem med særegne dyrearter som [[Manx (katt)|manxkatten]], [[loaghtansau]], [[mansk rovflue]] (''Manx robber fly'', først oppdaget på [[1940-tallet]]), mansk kål (''Coincya monensis subsp. monensis'') og en egen [[tomat]]plante, ''Manx Marvel tomato''. Samtidig har en rekke dyrearter dødd ut i møtet med moderne tid, blant annet en mansk storfeart (utdødd ca. 1815), mansk sauehund (''coill''), mansk hest (ca. 1820), og mansk gris, kjent lokalt som ''purrs'' (sannsynligvis utdødd på 1700-tallet).<ref>[http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/sheep.htm Isle of Man: ''The two breeds of the island sheep'']</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon