Redigerer Mamertinerfengselet (avsnitt)

== Bruk ==
Fengsling var ikke en dom under [[romerretten]],<ref>Bauman, Richard A. (1996): ''Crime and Punishment in Ancient Rome'', Routledge, s. 23.</ref> skjønt «frihetsberøvelse» nevnes i [[Tolvtavleloven]] og ''[[Digesta]]'' (en sammenstilling av romerske lover på 500-tallet).<ref>Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine» i: ''Rome, the Greek World, and the East: Society and Culture in the Roman Empire'', University of North Carolina Press, bind 2, s. 131.</ref> «Frihetsberøvelse», inkludert ''nexum'' (gjeldsslaveri) var kjent tidlig i [[Den romerske republikk|republikansk tid]];<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds» i: ''The Oxford History of the Prison: The Practice of Punishment in West Society'', Oxford University Press, s. 14.</ref> lenker (''vincula publica''), hovedsakelig for [[slaver]]; og i [[Det romerske keiserdømmet|keisertiden]] [[straffarbeid]] ved [[mølle]]ne, [[gruve]]ne eller [[steinbrudd]]ene.<ref>Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s. 123, 131.</ref> Slaver eller borgere av lav status som ble dømt til straffarbeid, ble holdt i fangeleirer.<ref>Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s. 122ff</ref>

Fengsling (''publica custodia'') på steder som Tullianum tjente som et midlertidig virkemiddel før rettssak eller henrettelse. Overtredelser av dette prinsippet skjedde, men ble offisielt sensurert.<ref>Bauman, Richard A. (1996): ''Crime and Punishment in Ancient Rome'', s. 23; Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s . 122, [https://books.google.no/books?id=CVz_Jvp4DGEC&pg=PA130&dq=#v=onepage&q&f=false 130]. Sitat: «the carcer was employed for the retention of prisoners awaiting trial or punishment» og «any tendency for it to be used as a place of sentence was always resisted».</ref> Da Tullianum lå i nærheten av domstolene, tjente det som et fengsel i kortere perioder før henrettelse, og som [[rettersted]]. I 63 f.Kr. ble noen av [[Catilina]]s medkonspiratører, inkludert Publius Cornelius Lentulus Sura, holdt midlertidig fengslet i Tullianum før de ble henrettet der for sin deltagelse i det påståtte katilinske komplottet for å velte den romerske regjeringen.<ref>Watkin, David (2009): ''The Roman Forum'', s. 79.</ref> I dette tilfellet ble henrettelsene utført i all hast, uten ankerett, under [[Romersk konsul|konsul]] [[Cicero]], som senere ble forvist for dette.<ref>Bauman, Richard A. (1996): ''Crime and Punishment in Ancient Rome'', s. 27–38.</ref> [[Sejanus]] ble fengslet i Tullianum før sin bisarre henrettelse, der han ble sønderslitt i «Den gemoniske trapp» og utsatt for ''[[damnatio memoriæ]]''; og de motstridende redegjørelsene for [[Quintus Pleminius]] synes å indikere at han døde på beleilig vis i fengselet før domfellelse. En sympatisør av brødrene Gracchus, [[Tiberius Gracchus|Tiberius]] og [[Gaius Gracchus|Gaius]], endte også opp i fengselet, hvor den uheldige [[haruspex]] Herennius Siculus kom til å slå hodet hans mot en [[arkitrav]] i cellen, slik at han døde før han kunne bli henrettet.<ref>Wilkins, Ann Thomas (2000): «Sallust's Tullianum: Reality, Description, and Beyond» i: ''Rome and Her Monuments: Essays on the City and Literature of Rome in Honor of Katherine A. Geffcken'', Bolchazy-Carducci, s. 108.</ref>

Det er ingen bevis for at Tullianum noen gang ble brukt til langvarig fengsling, og de nederste fanghullene var uegnet for dette; men etasjen over kunne teoretisk vært benyttet.<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 19.</ref> Generelt var langvarig fengsling mer utbredt i det senere keiserriket, og fra 300-tallet, under kristent styre, indikerte romerske lover og tidvis personlig innblanding fra en keiser til voksende behov for å forhindre utstrakt misbruk på tilfeller av forferdelige forhold og bruk av tortur.<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 19–22.</ref>

I en del tilfeller er det uklart om en kilde benytter ordet ''carcer'' i betydningen «fengsel», eller fengsling et annet sted. Fanger av høy status, enten de var romere eller utlendinger, ble vanligvis holdt i varetekt privat, enten i [[Domus|romerske hjem]] eller på [[Romersk villa|landsteder]]. Skillelinjen mellom å være [[krigsfange]] og lovlig [[gissel]] etter avtale var tynn, og forholdene under varetekt varierte stort fra den verste elendighet til relativ luksus. Som krigsfange ble [[Perseus av Makedonia]] plassert i et trangt og overfylt fangehull ved Alba Fucens, noen få km nord for [[Avezzano]],<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 18.</ref> mens sønnen til den armenske kongen [[Tigranes I av Armenia|Tigranes]] oppholdt seg i huset til en pretor i Roma, og ble behandlet som en middagsgjest.<ref>Tatum, W. Jeffrey (1999): The Patrician Tribune: Publius Clodius Pulcher, University of North Carolina Press, s. 170.</ref> Tullianum spilte sjelden en rolle i disse frihetsberøvelsene. Utenlandske herskere eller [[general]]er som var tatt til fange, ble vist fram og paradert i lenker i triumftog, og ved noen få tilfeller ble «de mest prominente, berømte eller feige» henrettet etterpå i Tullianum.<ref>Romersk triumftog framhevet fangenes prakt og [[etnisitet]], tidvis lenket, andre ganger ikke: «Suksessrike [[general]]er skaffet seg liten ære ved å fremstille sin seier som vunnet mot en skabbete gruppe svake motstandere. De beste erobringene var vunnet mot tøffe og verdige motstandere, ikke mot noen som virket uskikket til å yte større motstand i det hele tatt.» Se Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, Harvard University Press, kapittel 4, «Captives on Parade», s. 107–142, sitatene over er oversatt fra s. 128 og 134.</ref> Disse var «påfallende få» i antall, og inkluderte [[Samnitter|samnitten]] Gaius Pontius (300-tallet f.Kr.), [[Gallia|galleren]] [[Vercingetorix]] (død 46 f.Kr.); en del [[Kilikia|kilikiske]] [[pirat]]er, og [[Galatia|galatiske]] [[Adiatorix]].<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 129–130.</ref> [[Jugurtha]], konge av [[Numidia]], kan ha blitt henrettet mot slutten av [[Gaius Marius]]’ triumf, eller dødd i fengsel flere dager senere.<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 130.</ref> De fleste prominente krigsfanger ble verken henrettet eller innestengt i lengre tid i Tullianum.<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 128–131.</ref> En del av disse framstående fangene ble løslatt, enten assimilert av det romerske samfunnet, eller sendt tilbake for å styre sitt område som romersk [[Vasall|klientkonge]]. Andre kunne bli holdt i varetekt der de var før triumftoget, ikke i et fengsel, men under nær overvåking av romersk myndighetsperson.<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 134–137.</ref>