Redigerer Malthe Conrad Bruun (avsnitt)

== Bladutgiver ==
[[Fil:MC Bruun håndskrift.jpg|thumb|Malthe Conrad Bruuns håndskrift.]]
Allerede før han hadde fylt 20 år begynte han å utgi et lite ukeblad kalt ''Vækkeren'' (1794). Her fremsatte han   [[Rousseau]]s anskuelser om likhet og brorskap. Men bladet kom ikke lenger enn til de første 3 numre før det ble  anlagt sak mot forleggeren, da tidsskriftet ble utgitt anonymt. <!-- Nogle tumulter mellem de københavnske tømmersvende formentes at være foranledigede ved nogle udtalelser i ''Vækkeren''. Dette var sikkert grundløst, men ''Vækkerens'' forlægger idømtes dog 200 Rigsdalers bøde. En del af denne sum blev imidlertid dækket ved abonnementerne. Hvad Bruun udtalte, havde mange lyst til at høre, og hans flydende pen, et særsyn i hine Tider, beundredes af alle. -->
De eldre liberale publisistene [[Peter Andreas Heiberg|P.A. Heiberg]] og [[Knud Lyne Rahbek]] var noe betenkt ved å se denne 19-årige yngling tumle så flott med de idéene som de mente med sindighet og kløkt burde fremsettes for publikum.  Bruun kom med små stikk til dem i sin satire ''Oprørssnuserne'' (1795). 

Men forholdet til Rahbek ble etter hvert det beste; derimot kom det aldri til vennskap mellom Bruun og Heiberg. En gang i begynnelsen av 1796 kom det i anledning ae besættelsen av en hovedrolle i en tragedie til et skandaløst opptrinn mellom dem. Bruun kalte sin politiske meningsfelle for «en Løgner»; Heiberg svor at han ville saksøke Bruun for dette. Denne såkalte «Dyvekefejden» ble bilagt av begges venner; forsoningen ble feiret med middagsgilder; men til Heibergs ble Bruun ikke innbudt.

Bruun var også virksom  som politisk visedikter. Han skrev blant annet ''Aristokratisk Selskabssang'' og ''Engelsk Ministervise''.