Redigerer Maltas historie (avsnitt)

== Fønikere og grekere ==
Det samfunnet som bygget disse veldige strukturene døde neppe ut, men ble blandet med nye folkegrupper som kom til øya. En gang mellom 1100 f.Kr. og 800 f.Kr. kom et handelsfolk sjøveien fra den østlige delen av Middelhavet til Malta. Dette var [[fønikere]] fra byen [[Tyr]] i [[Midtøsten]]. Fønikerne kalte den store øya for MLT (''Malet'') og den mindre øya for GL (''Gol''). Flere tiår med ekteskap mellom lokalbefolkningen og handelsfolket fra øst førte til en etnisk blanding, hvor befolkningen tok opp i seg fønikiske skikker og kultur. På Malta ble det reist et fønikisk tempel. Fønikerne benyttet Malta som utpost for videre utforskning og kolonisering av den vestlige delen av Middelhavet, og de bygget også ut øyas havner. Det synes som om øyene var selvforsynte, men det finnes ingen rapporter som indikerer hvilke varer det ble handlet med. Antagelig var [[olje]] et viktig produkt, og fønikerne innførte produksjonen av keramikk ved hjelp av dreiehjul.

[[Fil:Tanit-Symbol.svg|thumb|80px|right|Symbolet for den puniske gudinnen Tanit er funnet på Gozo.]]

Da Tyr gikk inn i en nedgangsperiode, ble Malta overtatt av [[punere]] fra [[Kartago]] i Nord-Afrika, som selv var en gammel fønikisk base, en gang rundt år 400 f.Kr. Igjen kom det nye guder, og i en hule på [[Gozo]] er det avdekket symbolet for den puniske fruktbarhetsguddommen [[Tanit]], og ved [[Ras iL-Wardija]] i nærheten av landsbyen [[Santa Lucija]] sørvest på Gozo er det funnet en punisk helligdom hugget ut av fjellet<ref name="gozo"/>. 

Kartago synes å ha gitt en økonomisk oppgang for Malta. Øya var et viktig knutepunkt for handelen med [[lin]]stoffer, [[olivenolje]] og [[honning]]. [[Egypt]] var en handelspartner, noe som vises ved at det er funnet [[skarabé]]amuletter på Malta fra den aktuelle perioden. I havnene ble det reist skipsverft for å bygge og reparere puniske skip.

Det er funnet gamle [[Antikkens Hellas|greske]] mynter, påskrifter og keramikk på Malta som viser at antikkens grekere begynte å gjøre seg gjeldende i den vestlige del av Middelhavet. I år 392 f.Kr. ble øya okkupert av den greske [[tyrann]]en [[Dionysios den yngre]] (ca. 397–337 f.Kr.). Grekerne kalte øya for ''Melite'' (fra det dorisk greske ordet for «søt honning» eller «honningbie»). Selv om punerne var overlegne sjøfolk, ble Malta allikevel stadig herjet av [[pirat]]er som bortførte deler av befolkningen som slaver.

Da Roma begynte å ekspandere som en militær likeverdig motpart til Kartago ble Malta en base mot romerne. I [[Første punerkrig|den første punerkrigen]], som begynte i år 264 f.Kr., ble øyas dype, naturlige havner betydningsfulle for puniske krigsskip. På begynnelsen av [[Andre punerkrig|den andre puniske krigen]] i 218 f.Kr. ble punerne forvist fra Malta av romerne.