Redigerer Malcolm III av Skottland (avsnitt)

== Malcolm og Ingebjørg ==
[[Fil:Máel Coluim III and Mac Duib.JPG|thumb|Senmiddelaldersk avbildning av Malcolm III / Máel Coluim III med MacDuib («MacDuff»), fra et manuscript (Corpus Christi MS 171) av [[Walter Bower]]'s ''Scotichronicon''.]]
Ifølge den normanniske kronikøren [[Orderic Vitalis]] var en av Malcolms første handlinger som konge å reise sørover til hoffet til [[Edvard Bekjenneren]] i [[1059]] for å arrangere et ekteskap med dennes slektning [[Margaret av Skottland|Margaret]] som hadde kommet til England to år tidligere fra [[Ungarn]].<ref>Duncan, side 43; Ritchie, sidene 7-8.</ref> Om det er riktig at han besøkte det engelske hoffet var han den første regjerende skotske monark som gjorde dette på mer enn 80 år. Om en ekteskapskontrakt ble inngått i 1059 er den ikke blitt bevart, og dette kan forklare den skotske invasjonen i [[Northumbria]] i [[1061]] da [[Lindisfarne]] ble plyndret.<ref>Duncan, side 43; Oram, David I, side 21.</ref> Likeledes, Malcolms hærtokt i Northumbria kan ha vært relatert til det bestridte «kongedømmet til kombrianerne» som ble reetablert av jarl Siward i [[1054]]<nowiki/>sogom kom under Malcolms kontroll i [[1070]].<ref>Oram, David I, side 21.</ref>

''[[Orknøyingenes saga]]'' forteller at Malcolm giftet seg med [[Ingebjørg Finnsdatter]] (i engelske kilder forvansket til «Ingibiorg»), enken til jarl [[Torfinn Sigurdsson Rike]], en datter av [[Finn Arnesson]] og som vokste opp på [[Austrått]].<ref>Orkneyinga Saga, c. 33, Duncan, sidene 42–43.</ref> Selv om det er antatt at Ingebjørg døde kort tid før år 1070 er det også mulig at hun døde mye tidligere, en gang rundt 1058.<ref>Se Duncan, sidene 42–43, daterer Ingebjørgs død til 1058. Oram, David I, side 22–23, daterer ekteskapet mellom Malcolm og Ingebjørg til rundt år 1065.</ref> ''Orknøyingenes saga'' nedtegner at Malcolm og Ingebjørg hadde en sønn, [[Duncan II av Skottland|Duncan II]] (Donnchad mac Maíl Coluim) og som senere ble konge.<ref>Orkneyinga Saga, c. 33.</ref> Noen [[Middelalderen|middelalderske]] kommentarer som følger [[William av Malmesbury]] hevder at Duncan var illegitim, men denne påstanden er [[propaganda]] som reflekterer behovet til Malcolms etterkommere med Margaret til å underminere kravene til Duncans etterkommere, klanen [[Meic Uilleim]] (MacWilliams).<ref>Duncan, sidene 54–55; Broun, side 196; Anderson, SAEC, sidene 117–119.</ref> Malcolms sønn Domnall som ble rapportert død i 1085 er ikke nevnt av forfatteren av Orknøyingenes saga. Det er likevel antatt han må ha blitt født av Ingebjørg.<ref>Duncan, side 55; Oram, David I, side 23. Domnalls død er blitt rapportert av ''Ulster-annalene'', s.a. 1085: «... Domnall, sønn av Máel Coluim, konge av Alba,... endte (sitt) liv ulykkelig». Imidlertid er det ikke sikkert at Domnalls far var ''denne'' Máel Coluim. M.O. Anderson, ESSH, corrigenda p. xxi, antar at Domnall har vært en sønn av [[Máel Coluim av Moray|Máel Coluim mac Maíl Brigti]], konge eller [[mormaer]] av [[Moray]], som er kalt «konge av Skottland» i hans nekrolog i 1059.</ref>

Malcolms ekteskap med Ingebjørg sikret ham fred i nord og vest. [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'' forteller at hennes far Finn Arnesson hadde vært en rådgiver for kong [[Harald Hårfagre]] og, etter at han ble uvenner med Harald, deretter gjort til jarl av [[Svein Estridsson]], konge av [[Danmark]] og en uforsonlig fiende av norskekongen, noe som kan ha vært en annen grunn for Malcolm til å inngå ekteskapet.<ref>''Saga om Harald Hardråde'', cc. 45ff.; ''Saga om Magnus Erlingsson'', c. 30. Se også Oram, ''David I'', sidene 22–23.</ref> Malcolm kunne nyte et fredfylt forhold til jarlene på Orknøyene, styrt i fellesskap av hans stesønner [[Erlend Torfinnsson]] og [[Pål Torfinnsson]] ([[1064]]–[[1098]]). ''Orknøyingenes saga'' forteller også om strid med [[Norge]], men dette er sannsynligvis feilplassert i sagaen ettersom det er assosiert med [[Magnus Berrføtt]] som ble konge av Norge først i [[1093]], det samme året som Malcolm døde.<ref>Orkneyinga Saga, cc. 39–41; McDonald, ''Kingdom of the Isles'', sidene 34–37.</ref>