Redigerer Makrellstørje (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Atún rojo, thunnus thynnus, pescado a jigging en Cabo de Palos, Murcia..JPG|miniatyr|Spansk fisker med makrellstørje]]
Hodet og forkroppen har et panser av store [[Fiskeskjell|skjell]], mens resten av kroppen er dekket av små skjell. De to store [[ryggfinne]]ne sitter tett, og alle uparede finner kan legges ned i fordypninger. Mellom den bakerste ryggfinnen og halen, og mellom [[Finne (biologi)|gattfinnen]] og halen, er det en rekke småfinner.<ref name="p98">[[#refPethon|Pethon, 1998, side 406–408]]</ref>

Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Andre ryggfinne er høyere enn den første. Brystfinnene er svært korte, mindre enn 80 prosent av hodets lengde.

Ryggsiden er metallisk mørkeblå. Buksiden er sølvhvit med fargeløse tverrstriper som veksler med rader av fargeløse flekker. Flekkene forsvinner raskt etter at fisken dør. Den første ryggfinnen er gul eller blå; den andre rødbrun. Gattfinnen og småfinnene er grågule med svart kant. Den store kjølen midt på [[spord]]en er svart hos voksne eksemplarer.<ref name="c83">[[#refCollette83|Collette og Nauen, 1983, side 90–92]]</ref>

Maksimal lengde er over 300&nbsp;cm, og vanlig lengde er opptil 200&nbsp;cm. I 1979 ble det tatt en makrellstørje med en vekt på 679&nbsp;kg og en lengde på 384&nbsp;cm utenfor [[Nova Scotia]].<ref name="c83" /> Det lengste kjente eksemplaret var 458&nbsp;cm, og det tyngste kjente eksemplaret var 684&nbsp;kg.<ref name="fb">{{FishBase-art|147|''Thunnus thynnus'' (Linnaeus, 1758) Atlantic bluefin tuna}} Besøkt 2. februar 2014.</ref>

Makrellstørje har en stor [[svømmeblære]],<ref name="c83" /><ref name="godsil50">{{Kilde artikkel
| forfatter=H.C. Godsil og E.K. Holmberg
| tittel=A comparison of the bluefin tunas: genus ''Thunnus'', from New England, Australia, and California
| publikasjon=Division of Fish and Game of California: Bureau of Marine Fisheries: Fish Bulletins
| utgivelsesår=1950
| bind=77
| url=http://content.cdlib.org/view?docId=kt038n9717&brand=calisphere&doc.view=entire_text}}</ref> selv om det i flere norske fiskebøker hevdes at dette organet mangler.<ref>[[#refPethon|F.eks. Pethon, 1998, side 402]]</ref> Hos flere nærstående tunfiskarter antar en at muskelsammentrekninger rundt svømmeblæren produserer lavfrekvente lyder. Det er ikke kjent om disse lydene er en form for kommunikasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Allen og D.A. Demer
| tittel=Detection and characterization of yellowfin and bluefin tuna using passive-acoustical techniques
| publikasjon=Fisheries Research
| utgivelsesår=2003
| bind=63
| side=393&ndash;403
| url=http://swfsc.noaa.gov/uploadedfiles/operating_units/frd/survey_technology/allen%20and%20demer%20tunasounds.pdf
| doi=10.1016/S0165-7836(03)00096-1 
| issn=0165-7836}}</ref>

=== Kroppstemperatur ===
[[Kroppstemperatur]]en er i motsetning til de fleste andre fisker mye høyere enn vanntemperaturen. En undersøkelse viste at muskeltemperaturen var stabil rundt 24&nbsp;°C mens vanntemperaturen varierte mellom 9 og 17&nbsp;°C. Makrellstørja er likevel ikke [[jevnvarm]] på samme måte som [[fugler]] og [[pattedyr]]. Temperaturen varierer mye over tid og mellom de ulike kroppsdelene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.D. Stevens og J.W. Kanwisher
| tittel=Muscle temperature in free-swimming giant Atlantic bluefin tuna (''Thunnus thynnus'' L.)
| publikasjon=Journal of Thermal Biology
| utgivelsesår=2000
| bind=25
| nummer=6
| side=419&ndash;423
| doi=10.1016/S0306-4565(00)00004-8
| issn=0306-4565}}</ref>

Varmen oppstår fordi [[stoffskifte]]t er uvanlig høyt. Varmevekslere (''[[rete mirabile]]'') i [[sirkulasjonssystem]]et gjør at varmetapet gjennom [[gjelle]]ne blir lite. Det meste av varmen produseres i [[Muskel|musklene]] som ligger langs ryggsøylen.<ref name="block93">{{Kilde artikkel
| forfatter=B.A. Block m.fl.
| tittel=Evolution of endothermy in fish: mapping physiological traits on a molecular phylogeny
| publikasjon=Science
| utgivelsesår=1993
| bind=260
| nummer=5105
| side=210&ndash;214
| url=http://whiteshark.stanford.edu/public/kochevar/Jon/supplemental%20reading/evoluton%20of%20endothermy.pdf
| doi=10.1126/science.8469974
| issn=1095-9203
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Flere hypoteser er fremsatt for å forklare hvorfor størjene har forhøyet kroppstemperatur. Det kan tenkes at forhøyet kroppstemperatur har hjulpet dem med å utvide utbredelsen til områder med kaldt vann. Vekst, fordøyelse og nedbryting av avfallsstoffer som [[melkesyre]] går raskere ved høy temperatur. Musklene arbeider mer effektivt, noe som fører til høyere hastighet og større utholdenhet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C. Sepulveda og K.A. Dickson
| tittel=Maximum sustainable speeds and cost of swimming in juvenile kawakawa tuna (''Euthynnus affinis'') and chub mackerel (''Scomber japonicus'')
| publikasjon=J. Exp. Biol.
| utgivelsesår=2000
| bind=203
| nummer=20
| side=3089&ndash;3101
| url=https://journals.biologists.com/jeb/article/203/20/3089/8549/Maximum-sustainable-speeds-and-cost-of-swimming-in
| issn=1477-9145}}</ref>