Redigerer Makrell (avsnitt)

== Levevis ==
Makrellen er en utpreget [[stim]]fisk og stimene kan bli enorme. Det er rapportert om stimer som er 9&nbsp;km lange, 4&nbsp;km brede og 40&nbsp;m dype.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.marlin.ac.uk/speciesinformation.php?speciesID=4310
|tittel=Atlantic mackerel – ''Scomber scombrus''
|besøksdato=2014-02-26
|verk=MarLIN}}</ref> Av og til inngår andre arter, som [[hestmakrell]], i stimene. Om sommeren lever makrellen pelagisk i de øvre vannlagene, mens den om vinteren oppholder seg på 200&ndash;250&nbsp;m dyp. Den er hovedsakelig utbredt i kaldt og temperert vann over [[Kontinentalsokkel|kontinentalsoklene]]. Arten foretrekker en vanntemperatur høyere enn 6&nbsp;°C.

Den viktigste føden for makrell er [[plankton]], for eksempel [[hoppekreps]] og [[krill]], som siles ut av vannet ved hjelp av gjellene. Den tar også [[Krabber|krabbelarver]], [[pilormer]], [[sildefisker]] og [[torskefisker]]. [[Kannibalisme]] er heller ikke uvanlig. Under overvintringen tar makrellen til seg liten eller ingen næring.<ref>{{Kilde www
|url=http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1931
|tittel=Atlantic mackerel (''Scomber scombrus'')
|besøksdato=2012-10-30
|verk=Marine Species Identification Portal
|arkiv-dato=2011-10-14
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111014020333/http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1931
|url-status=yes
}}</ref><ref name="p98" />

Store makreller kan vandre flere tusen kilometer i løpet av et år. De sesongmessige forflytningene går fra gyteområdene om våren til gunstige sommerbeiter og videre til trygge og energibesparende overvintringsplasser. De største og mest erfarne individene vandrer lengst. Avkommet har større sjanse for å overleve på de sørligste gytefeltene. Forekomsten av byttedyr er derimot størst i nord, samtidig som konkurransen om byttet er mindre der.<ref name="nstad2010">{{Kilde bok
| forfatter=L. Nøttestad
| redaktør=H. Gjøsæter m.fl.
| utgivelsesår=2010
| artikkel=Holy mackerel &ndash; hva skjer med makrellens vandringsmønster?
| tittel=Havforskningsrapporten 2010. Fisken og havet. Særnr. 1-2010
| side=45&ndash;48
| url=http://www.imr.no/filarkiv/2010/04/holy_mackerel_hva_skjer_med_makrellens_vandringsmonster_hav_.pdf/nb-no/fileDetails
| forlag=Havforskningsinstituttet}}</ref> 

Det meste av [[gyting]]en skjer i nærheten av kystene. Hos den østlige populasjonen skjer gytingen i februar&ndash;mai utenfor [[Spania]] og [[Portugal]], i mars&ndash;juli vest for [[Irland]] og [[Storbritannia]], og i mai&ndash;juli i [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]]. En gjennomsnittlig hunn gyter mellom 200&nbsp;000 og 450&nbsp;000 [[egg]] i løpet av en sesong.<ref name="c83">[[#refCollette83|Collette og Nauen, 1983, side 58–59]]</ref><ref name="imr">{{Kilde www
|url=http://www.imr.no/temasider/fisk/makrell/makrell/nb-no
|tittel=Makrell
|besøksdato=2012-10-31
|utgiver=Havforskningsinstituttet}}</ref>

Eggene svever fritt i vannet og klekkes etter 5&ndash;7&nbsp;døgn. Larvene driver med havstrømmene til de er {{Nowrap|ca. 10 mm}} og går da over til et aktivt levevis. Ett år gamle makreller er omtrent 21&nbsp;cm, og to år gamle makreller 28&nbsp;cm. [[Kjønnsmodenhet]] inntreffer når den er rundt 30&nbsp;cm lang. Makrellen kan bli over 20&nbsp;år gammel.<ref name="p98" />